Danmark, dansk flagg, flagg, Dansk gardist, fanebærer — iStockphoto.com/Gianfranco Vivi

Danmarks merkelige valg

De blå krangler. Statsministeren vet ikke riktig hvor rød hun er. Russere og amerikanere kan blande seg inn. Det er valgkamp i Danmark.

Kjetil Wiedswang

Publisert: 2. mars 2026

De borgerlige partiene i Norge har problemer med å finne sammen. Målt mot forholdene på høyresiden i Danmark før folketingsvalget 24. mars, er det idyllisk på våre kanter. Det danske oppgjøret kan ende i et uavgjort resultat, der taperne beholder makten.

– Det er en merkelig regjering, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen i 2024. 26. februar startet hun en valgkamp som kan bli like merkelig.

Frontfigur i valgkampen vil bli statsminister Frederiksen. Erklært motkandidat er Troels Lund Poulsen, partileder i Venstre. Hvem som får makten, kan avgjøres av hva tidligere statsminister og leder i partiet Moderaterne, tidligere statsminister for Venstre, Lars Løkke Rasmussen, bestemmer seg for.

Paradokset er at alle i dag sitter sammen i regjering. De er også enige om de store spørsmålene, som klimapolitikken, innvandringspolitikken og å øke det danske forsvarsbudsjettet til 3,5 prosent av BNP innen 2030, en årlig ekstrautgift tilsvarende 60 milliarder norske kroner.

Verste noen gang

Ifølge siste meningsmåling ligger Socialdemokratiet og Venstre, de to partiene som historisk har vekslet om å ha statsministeren, an til å gjøre elendige valg. Socialdemokratiet får 21,5 prosent, det dårligste på 123 år. Venstre får 9,1 prosent, det dårligste for partiet noensinne. Det tredje regjeringspartiet, Moderaterne, får 6,6 prosent. Regjeringspartiene er dermed svært langt fra noe flertall.

Oppslutningen er likevel bedre enn for noen måneder siden, og de kan sannsynligvis takke USAs president Donald Trump. Både statsminister Frederiksen og utenriksminister Rasmussen har vært klare i sin motstand mot Trump og har vunnet på lederskap i en krise som har truet riksfellesskapet.

Det kan hende det ikke slutter der. Ifølge en felles analyse fra politiets sikkerhetstjeneste PET og den militære etterretningstjenesten FE er utenlandske forsøk på å påvirke valget sannsynlig. Russland er hovedmistenkt, men for første gang i en slik analyse frykter overvåkerne også amerikansk innblanding etter Grønland-striden. Det kan skje direkte, som når folk i Maga-bevegelsen støtter ytre høyre-kandidater i Europa, men også gjennom manipulasjon av algoritmer, som skaper splid og usikkerhet.

Møljeslagsmål

Dansk politikk er fragmentert, med 11 partier i Folketinget, pluss to representanter fra Grønland og to fra Færøyene – mot ni i det norske Stortinget. Med en sperregrense på to prosent er det politiske landskapet også preget av at nye partier både oppstår og forsvinner. Før siste valg fikk landet Danmarksdemokratene på høyresiden og sentrumspartiet Moderaterne, begge ledet av utbrytere fra Venstre.

Høyresiden har en hårfin ledelse på siste måling, med i overkant av 50 prosent oppslutning. Det forutsetter imidlertid at man regner med partiet Moderaterne og den tidligere borgerlige statsministeren Lars Løkke Rasmussen. Han gikk imidlertid til valg sist på en regjering over blokkgrensen og vil helst fortsette slik. Statsminister Mette Frederiksen stiller seg på sin side åpen både for en fortsatt sentrumsregjering og for å regjere sammen med tradisjonelle alliansepartnere på venstresiden.

Høyresiden er særlig splittet: Ved siden av nykommeren Danmarksdemokraterne er det svekkede Venstre, Det Konservative Folkepartiet, nasjonalkonservative Dansk Folkeparti og Liberal Alliance.

Blå splid

Ifølge siste måling er Liberal Alliance størst på blå side, med 11,7 prosent oppslutning. Liberal Alliance er også en relativ nykommer, grunnlagt i 2009, opprinnelig som et liberalt sentrumsparti. Etter å ha blitt nær utradert under valget i 2019 ble kursen justert i klar liberalistisk retning, med krav om lavere skatter, mindre byråkrati og sterk vekt på individuelt ansvar. Med den unge, karismatiske lederen Alex Vanopslagh og en effektiv kampanje på sosiale medier gjorde partiet sitt klart beste valg i 2024 og fikk 7,9 prosent av stemmene. Siden er den politiske kursen korrigert igjen i konservativ retning og partiet ligger an til et enda bedre valgresultat.

Problemet er at de blå misliker hverandre nesten like mye som de misliker sine mer offisielle motstandere. Lederen i ytre høyre-partiet Dansk Folkeparti, Morten Messerschmidt, vil ikke samarbeide med Lars Løkke Rasmussen. Vanopslagh liker ikke at den lite karismatiske Venstre-lederen Troels Lund Poulsen har meldt seg som statsministerkandidat.

Formuesskatt – igjen

Selv om de borgerlige partiene i fjor høst la frem en felles liste med reformer, har det hittil vært minimalt samspill for å fremstå som en samlet blokk. De har markert seg ved å være mot det venstresiden foreslår. Socialdemokratiet og Mette Frederiksen forsøker på sin side å balansere økonomisk ansvarlighet med politikk for utjevning som kan appellere til venstresiden. Mest kontroversielt til nå er et forslag om å gjeninnføre en formuesskatt i Danmark.

Paradoksalt nok var samme parti med på å avskaffe formuesskatten på 1990-tallet. Ifølge det nye forslaget skal det innføres en formuesskatt på 0,5 prosent på all formue som overstiger tilsvarende 37,5 millioner norske kroner per person. Det skal ifølge partiets anslag omfatte 22 000 dansker og gi en årlig inntekt til statskassen på opp mot tilsvarende ti milliarder norske kroner, penger partiet blant annet ønsker å bruke til å senke størrelsen på skoleklasser på de laveste årstrinnene. Skatten er altså langt mindre omfattende enn den norske formuesskatten, men blir møtt med de samme motargumentene: Den vil skremme investorer og innovatører fra å skape nye arbeidsplasser i Danmark.

Ifølge en fersk meningsmåling er det flertall blant velgerne for en slik skatt. To av partiene Socialdemokratiet trolig må ha med for å få et flertall, De radikale og Moderaterne, sier imidlertid nei.

Innvandring – igjen

Socialdemokratiet under Mette Frederiksen skilte seg lenge fra andre sentrum-venstre-partier i Europa ved å føre en stram innvandrings- og integreringspolitikk og tok dermed lenge vinden ut av seilene for de tradisjonelle innvandringsskeptikerne i Dansk Folkeparti. Partiet på ytre høyre fløy har imidlertid bygget seg opp igjen ved å skru politikken enda hardere til. Ifølge partileder Morten Messerschmidt må det være et krav til en ny regjering om «remigrasjon», at politikken fører til at det blir «færre muslimer som kommer til Danmark enn det reiser ut». Ettersom det ikke er lov å sortere folk etter religion, har Messerschmidt presisert at det handler om mennesker fra Midtøsten, Tyrkia og Pakistan som er kriminelle, står utenfor arbeidsmarkedet eller nekter å integrere seg. Også dette virker praktisk og politisk umulig, men kan ha en viss velgerappell.

Ifølge danske valgforskere handlet valget i 2015 om innvandring, i 2019 om klima, mens siste valg var «partiledernes kamp om sentrum».

Valget i 2026 virker foreløpig uten sterke temaer, der høyresiden beskylder partiene til venstre for å ville «gjøre Danmark fattigere».

Tilbake står personene.

– Man skal verken undervurdere Mette Frederiksen eller Lars Løkke, sier den politiske analytikeren Christian Egander Skov.

Danskene kan ende med at den merkelige valgkampen resulterer i en regjering like merkelig som den man har i dag.