Har trenden med fallende fruktbarhet snudd?
Antallet fødsler i Norge øker for tredje året på rad. Men det betyr ikke at trenden med fallende fruktbarhet har snudd.
Publisert: 29. august 2025
Jeg fikk mitt første barn i fjor. Det var jeg ikke alene om. Blant venner og bekjente var det mange som fikk og ventet barn. I gatebildet i Oslo hadde jeg aldri sett så mange gravide kvinner og småbarnsforeldre med barnevogn. Det måtte jo være en babyboom på vei?
Fenomenet over kalles for Baader-Meinhof-effekten og er en slags frekvensillusjon. Hjernen filtrerer sin oppmerksomhet selektivt etter hva som til enhver tid er relevant for deg.
Er du ny-singel, ser du kun kjærestepar. Har du kjøpt en ny bil, legger du kun merke til den samme bilmodellen langs veien. Har du nylig fått barn, ser du kun andre personer med barn.
Spenningen var derfor stor. Var det hele en illusjon, eller hadde det faktisk vært en liten babyboom?
Da fødselstallene fra FHI for 2024 endelig kom, viste faktisk statistikken en oppgang i antallet fødsler!
De foreløpige tallene viste at det ble født 54.269 barn i Norge i 2024, som var rundt 1700 flere fødsler enn året før. Det var en oppgang på 3,2 prosent fra året før.
Tallene viste videre at Oslo var et av fylkene som hadde høyest økning, med en økning på 5,5 prosent.
Inneværende år har for det meste bestått av pappaperm. Da har jeg i enda større grad sett andre fedre og mødre med småbarn overalt. Naturligvis…
Likevel fortsetter fødselstallene å øke. I forrige uke kom FHI med foreløpige fødselstall for første halvår i 2025, som viste at det ble født 27.858 barn i Norge i løpet av årets første seks måneder. Det er en økning på én prosent i forhold til første halvår i 2024, som igjen viste en oppgang fra 2023.
Betyr dette at trenden med stadig lavere fødselstall i Norge har snudd?
Ikke nødvendigvis.
Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2021 for å finne et år med høyere fødselstall.
Men dette året var spesielt på grunn av pandemien. Statistikken viste nemlig at fødselstallene blant annet ble drevet av kvinner som allerede hadde barn, noe som ble tolket som at mange par benyttet pandemien til å fremskynde allerede planlagte barnefødsler. Året etter, i 2022, ble det nemlig kun født 51.480 barn.
Går man dog tilbake til 2010-årene var det i gjennomsnitt 58.400 fødsler i året, mens hittil i 2020-årene (2020 til 2024) er gjennomsnittlig årlige fødsler på 53.300.
Med andre ord, er det ikke noe som tilsier at fødselstrenden har snudd i nevneverdig grad. Snarere er det motsatt.
Den observante leser har kanskje notert seg at jeg foreløpig kun har skrevet om antallet fødsler, og ikke fruktbarhet. Dette er bevisst.
Det mest brukte og omtalte tallet som brukes for å måle fruktbarhet på er såkalt samlet fruktbarhetstall (SFT), som måler antallet fødte og antallet kvinner i alderen 15–49 år i landet.
Men denne målemetoden er ikke nødvendigvis så presis. For eksempel falt SFT fra 1,41 i 2022 til 1,40 i 2023 – til tross for at antall fødsler økte med 500. Årsaken til nedgangen var at det innvandret mange ukrainske kvinner i alderen 15 til 49 år til Norge.
Det som likevel er mest upresist med SFT, er at den ikke tar hensyn til at årskullene er svært forskjellige. For eksempel er den primære fruktbarhetsalderen for norske kvinner mellom 25 og 35 år, mens det er svært få kvinner som får barn i 40-årene eller tenårene.
Altså betyr det noe hvor store de ulike årskullene er for hvert aldersspenn. Kvinner i alderen 25 til 35 år ble født fra 1990 til 2000. Som man kan lese av grafen under er dette store årskull på nesten 60.000 fødte i gjennomsnitt.
Altså er det ikke så overraskende at fødselstallene stiger noe, når disse årskullene nå har kommet i en livsfase hvor det er mest vanlig å stifte familie.
Men selv om fødselstallene øker, er de fremdeles på et lavere nivå enn rundt 60.000 – som er det nivået som skal til for å erstatte sin egen generasjon med en like stor ny.
I tillegg er det mange som har innvandret til Norge fra disse årskullene. Antallet som er født i 1990 og som bor i Norge er over 77.000 personer.
Altså burde egentlig fødselstallene vært enda høyere, dersom dagens mest fruktbare aldersgenerasjon skal erstatte seg selv.
Dog bidrar innvandrere, som ofte er yngre enn befolkningen ellers, til å forbedre befolkningspyramiden. Men statistikken viser at også kvinner med innvandringsbakgrunn har fallende fruktbarhet og ligger på et nivå som er stadig nærmere landssnittet.
Dersom man skal se etter tegn på at fruktbarhetstrenden har snudd, bør man heller se på kohortfruktbarheten, som beregner gjennomsnittlig antall barn kvinner i ulike årskull har fått ved visse aldre.
Kohortfruktbarheten viser (foreløpig) at de store kullene på 1990-tallet hadde færre barn ved alle målte aldre sammenlignet med de eldre generasjonene.
Dersom man gjennomgår alle data for alle generasjoner kvinner og menn, er det kun en eneste trend som er tydelig: Alle årskull har et lavere antall barnetall enn de eldre årskullene.
Det er likevel for tidlig å avskrive at fruktbarhetstrenden kan reverseres. En mulighet som kan snu trenden handler om at den primære fruktbarhetsalderen forskyves oppover i alder. Det er nemlig noen slike tendenser i fruktbarhetstallene (se graf under).
Av statistikken kan man observere at det synes som at de to gruppene som bidrar med fleste fødsler (kvinner i aldersgruppen 25 til 29 år og 30–34 år) kan ha stabilisert seg noe, etter mange år med jevn nedgang.
Deretter har vi kvinner i alderen 35–39 år, men også kvinner, mellom 40–44 år, som har en jevn økning i antall fødsler, dog fra lave nivåer.
Fruktbarhetstrenden kan altså snus dersom det primære fruktbarhetsvinduet flytter seg litt oppover i alder.
Da «rekker» flere (spesielt de som er bosatt i Oslo), som er ferdig utdannet og har jobbet lenge nok til å få fulle permisjonsrettigheter med god lønn, å stifte famille, mens flere par «rekker» få flere barn. Det mest treffsikre og effektive virkemiddelet for å øke antallet fødsler er å subsidiere assistert befruktning og lignende. Hvorfor ikke få en attpåklatt i 40-årene?
Men det skal likevel svært mye til for at fruktbarhetstallene faktisk skal snus til et nivå som opprettholder dagens befolkning. Da må antallet fødsler gå opp med mellom ti og tjue tusen i året fra dagens nivå.
I årene fremover mot 2030 vil man derfor trolig fortsette å lese nyheter om høyere fødselstall. Men årsaken til økningen kommer nok heller som følge av at store årskull er i sin primære fruktbarhetsalder, enn at fruktbarhetstrenden er snudd.
Teksten er publisert i Minerva 27.8.2025.
Relatert
Er forfatteren døende?
Fotball-VM vil ikke forandre Norge
Nord-Korea er farligere enn noensinne
En hyllest til Amerikas Forente Stater
Flere må utfordre bistandslauget
