Temaside: Debatten om formuesfordelingen i Norge
Her har vi samlet hele debatten rundt formuesfordelingen i Norge basert på samfunnsøkonom Steinar Juel sitt notat Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev.
Publisert: 2. mai 2019
Her har vi samlet hele debatten rundt formuesfordelingen i Norge, basert på samfunnsøkonom Steinar Juel sitt notat som kan lastes ned og leses her:
Steinar Juel i Dagens Næringsliv, Aftenposten, Oppland Arbeiderblad og Dagsavisen:
Hva hvis ikke noe oljefond?
Spiller statens formue virkelig ingen rolle?
Fellesformuen i oljefondet betyr noe for formuesfordelingen
Aftenposten, DN, Dagsavisen, Dagbladet og Nettavisen:
Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv:
Slik sørger staten for at store forskjeller i formue går hånd i hånd med små forskjeller i inntekt
Aftenposten:
Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev
Dagsavisen:
Dagbladet:
Nettavisen:
Din andel av Oljefondet er nå verdt over 1,7 millioner kroner etter fantastisk vekst
Dagbladet:
En ulykke for økonomien om handlingsregelen brytes
Minerva:
Alternativet til at noen har høy privat formue er tapt velferd for folk flest
Aftenposten:
Hva om vi delte ut alle pengene i Oljefondet, likt fordelt på hver?
Svarinnlegg fra Kalle Moene:
Civita-notatet om formuesfordeling er ikke et godt utgangspunkt
Mange legger for stor vekt på ett tall
Varsellamper bør lyse rødt når noen sier «som økonom mener jeg»
Andre innlegg:
Måling av ulikhet gir muligens et mangelfullt bilde
Epler, pærer, pølser og bananer
Formuesulikheten er et problem
Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt
Jostein Tvedt, finansanalytiker, i Finansavisen (ikke på nett): «Et naturlig neste steg vil være å diskutere hvorvidt alternative modeller for eierskap til fellesformuen kan bidra til en jevnere fordeling av formuen i Norge. «
Stortingets spørretime 8. mai 2019:
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
