Næringspolitikk: Diffuse svar
Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.
Publisert: 22. juli 2021
I et innlegg i Dagbladet om regjeringens klimapolitikk 13. juli, siterer Hilde Nagell i Agenda fra en kronikk jeg hadde i Bergens Tidende 4. juli om at det synes å blåse en vind over landet «hvor det virker som at man er mer opptatt av å peke ut hva norsk næringsliv skal produsere, enn av å nå klimamålene på mest mulig effektiv måte». Hun mener det er feil. «En mer retningsgivende næringspolitikk dreier seg ikke om å peke ut spesielle næringer. Det dreier seg heller ikke om å satse på en spesiell teknologi.»
Det er flott hvis Agenda nå mener dette. Samtidig er det høyst uklart hva Nagell mener med «retningsgivende næringspolitikk», angi «samfunnsoppdrag» eller «missions» som så det offentlige, bedrifter og sivilsamfunnet skal jobbe sammen om å nå. Nagell mener det ikke går an å basere seg på at markedet skal ordne opp. Da ville markedet ha ordnet dette for lenge siden, skriver hun.
Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler. Dette er et virkemiddel som spiller på markedet, og som er kjernen i planen «Fit for 55» som EU-kommisjonen lanserte 14. juli. Hovedelementet i planen er en styrking og utvidelse av kvotesystemet for utslipp.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa følgende ved lanseringen: «CO2 må ha en kostnad for å stimulere rene teknologier. Det er et markedsbasert og sosialt system. Vi vet at det virker. Det har allerede ført til reduksjon i utslippene fra industri og energiproduksjon.»
Det Kommisjonens president her sier er jeg helt enig. Det er dette jeg og mange andre mener må være hovedvirkemidlet for å nå klimamålene. CO2 prising var også kjernen i regjeringens klimamelding, men det ble vannet noe ut av flertallet på Stortinget. CO2-prising og kvotehandel er veldig konkret og effektivt i motsetning til det diffuse Nagell angir.
Innlegget er på trykk i Dagbladet 20.7.21.
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
