Velferdsstaten

Ekstra ferieuke til småbarnsforeldre

Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.

Steinar Juel

Publisert: 22. mars 2021

Det er med en viss undring jeg har sett reaksjonene på forslaget fra Kristelig Folkeparti (KrF) om en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre, senest i Adressas leder 18. mars. En ekstra ferieuke vil ikke gjøre hverdagen lettere for stressede småbarnsforeldre, og dette er dyrt, er argumenter som brukes mot forslaget.

Jeg skal ikke tre inn i KrFs rolle, men spørsmålet om ekstra ferieuker har engasjert meg en stund, spesielt kontrasten mellom ordningene for seniorer og småbarnsforeldre. Alle vi over 60 år har en ekstra ferieuke, og i både staten og i kommuner gis ytterligere inntil 14 arbeidsdager fri ved fylte 62 år. Det betyr at en 62-åring i staten og i mange kommuner får om lag to måneders ferie, mens arbeidstagere i vanlig småbarnsforeldrealder har en drøy måned. Det har «vi» tatt oss råd til, uten at det er lett å se hvorfor det skal være slik.

En ekstra ferieuke til småbarnsforeldre kunne finansieres ved at «60-årsuka» gis til småbarnsforeldre, noe som ble luftet av arbeidstagerorganisasjonen Econa i 2015, og som jeg da og nå synes er en god idé. Jeg skrev noe om dette i Civita-notatet 17/2016. Eventuelt kan 60-årsuka omgjøres til en 65-årsuke. De svært gunstige ferieordningene for seniorer i stat og kommune kan også strammes inn for å finansiere lenger ferie for småbarnsforeldre.

Det er overraskende å lese påstander om at lengre ferie for småbarnsforeldre ikke vil bidra til å lette noe på denne gruppens hverdag. Det er mitt inntrykk at mange småbarnsforeldre strever med å få logistikken til å gå opp når det er skoleferier, og barnehager og skolefritidsordninger helt eller delvis er stengte. Lengre ferie vil lette på dette.

Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.

Innlegget er publisert i Adresseavisen 20.3.21. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/nr-17-2016-trenger-vi-egentlig-seniorordninger

Relatert

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Steinar Juel

Politikk uten perspektiver

Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Kristin Clemet

Den norske syke

Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

For raus same kva

Todal hevdar derfor at debatten om sjukefråvær blir ført på falske premissar. Det har han ikkje heilt rett i. Det kjem an på kva debatt om sjukefråvær vi er opptekne av.

VelferdsstatenTrygder og pensjoner

Steinar Juel

Bruker en analysemodell som ikke holder vann

Steinar Juel svarer Jan-Erik Støstad.

VelferdsstatenPrivate i velferden