Du bør betale mer for fastlegen
Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
Publisert: 22. mars 2023
Siden fastlegeordningen trådte i kraft, har fastlegene fått flere oppgaver, også innenfor områder som dokumentasjon og rapportering. Flere kommuner sliter med å rekruttere nok fastleger. Cirka 220.000 innbyggere står uten fastlege. Allmennlegeforeningen mener at det er behov for tusen nye fastleger de neste årene.
Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg, som skal legge frem en rapport i april med vurdering av tiltak for å løse utfordringene i fastlegeordningen.
Men allerede tirsdag 14. mars annonserte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at det fra 1. mai skal brukes 720 millioner kroner på såkalt pasienttilpasset basistilskudd til fastlegene. Dette vil nok øke den allerede høye fastlegelønnen, men det vil neppe ha stor effekt på rekruttering av fastleger.
Skal det rekrutteres flere fastleger, må trolig arbeidsmengden ned. En måte å få ned arbeidsmengden på, er å øke egenandelene vi som pasienter betaler når vi har en konsultasjon hos legen.
Egenandelene er i dag svært beskjedne og utgjør i verste fall noen få hundrelapper for en konsultasjon. I tillegg er det slik at hvis du betaler mer enn 3040 kroner i godkjente egenandeler til helsetjenester i løpet av ett år, dekker det offentlige resten av kostnadene gjennom et frikort.
Antall konsultasjoner hos fastleger målt per innbygger har gått jevnt oppover med årene. I 2010 hadde hver innbygger i gjennomsnitt 2,5 konsultasjoner hos fastlegen. I 2019 hadde antallet økt til 2,7 konsultasjoner (i 2021 var antallet steget til 3 konsultasjoner, men her har pandemien mye skyld).
Denne økningen kan fremstå som beskjeden, men det er her snakk om konsultasjoner per innbygger. Økningen legger med andre ord beslag på betydelige menneskelige og økonomiske ressurser.
Befolkningens kostnadsbevissthet blir lav når det som betales direkte for tjenestebruken utgjør en svært lav andel av produksjonskostnadene. Når andre enn mottageren av legetjenester i all hovedsak betaler for tjenestene, har ikke mottageren økonomiske incentiver til å begrense etterspørselen.
Det fører fort til overforbruk. Altså at noen av oss, som stort sett er helt friske, har flere konsultasjoner hos fastlege enn det som er nødvendig.
I et nylig utgitt Civita-notat viser jeg til uttalelser fra leger og forskning som tyder på at det er en del overforbruk av fastlegetjenester. Uttalelsene og forskningen indikerer at de friskeste pasientene går oftere til fastlegen enn før.
Samtidig ser det ikke ut til å være noen tilsvarende stigning i pasientenes bruk av legevakt. Dette tilsier at det ikke er en økning i akutte tilstander, og at det ikke er økt sykelighet som gjør at bruken av fastlegen øker jevnt og trutt.
Samtidig er det mye som tyder på at det ikke er noen særlig vits i å gå regelmessig å sjekke seg for alle mulige sykdommer. Det har liten eller ingen effekt på dødelighet generelt, og det har liten eller ingen effekt på å dø av en kreftsykdom, hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag.
Noe av grunnen til at det likevel er mange friske mennesker som går til legen, kan ligge i at det er mulig å søke seg frem til det meste på internett. Dette kan føre til at mange «selvdiagnostiserer» seg, som igjen kan føre til at mange utvikler helseangst.
Det er lett å overtolke symptomer. Alle typer normale symptomer og små plager kan tolkes som mulig alvorlig sykdom, og en føler behov for å oppsøke fastlegen.
Økonomiske incentiver påvirker bruk av helserelaterte ytelser. Hvis det blir dyrere å gå til legen, vil færre oppsøke legen. Økte egenandeler kan bidra til å hindre overforbruk av disse tjenestene. Dette vil frigjøre menneskelige og økonomiske ressurser, lette arbeidsbyrden for fastleger, og gjøre det mer attraktivt å bli fastlege.
Kostnadene for fastlegeordningen i 2021 utgjorde minst 12,5 milliarder kroner, av dette utgjorde pasientbetaling langt under 20 prosent. Økte egenandeler kan altså bidra med flere hundre millioner kroner i sparte offentlige utgifter, dersom grensen for frikort for eksempel øker med noen hundrelapper.
Det er mulig å benytte midlene som økte egenandeler bringer inn til lavere inntektsskatt. Hvis provenyet fra økte egenandeler går direkte til helsebudsjettet, vil det innebære at staten får en større inntektskilde. Vi er allerede ett av landene i verden med høyest offentlige utgifter.
Det kan derfor være å anbefale at provenyet går til lavere inntektsskatt, slik vil pengene tilbakeføres til skattebetalerne, samtidig som offentlig sektor beholder den positive effekten som oppstår ved færre legebesøk. Denne effekten kan anvendes til å øke kvaliteten på helsetjenestene.
Svært mange nordmenn betaler lett 500 kroner for å gå til frisøren og tilsvarende beløp i måneden for medlemskap i treningssentre, så det er åpenbart rom for å betale litt mer for noe så viktig som egen helse.
Økte egenandeler er ikke alene svaret på utfordringene for den norske fastlegeordningen, men det kan være ett av flere elementer i en løsning.
Innlegget er publisert i VG 20.3.2023.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
