Arbeidet skaper velferden

Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Publisert: 26. juli 2012

Av leder i Civita, Kristin Clemet

De nordiske lands suksess skyldes bl.a. arbeidslinjen og evnen til omstilling i møte med nye utfordringer og en ny tid.

Vår velferd er avhengig av vårt arbeid. Derfor er én viktig oppgave å sørge for at flest mulig vil og kan arbeide. Diskusjonen i Dagens Næringsliv i sommer har derfor dreid seg om dette: Hva skal til for at flere som ønsker det, kan arbeide eller arbeide mer?

Den nåværende arbeidsmiljøloven er i store trekk den samme loven som vi fikk i 1977. Siden den gang har det skjedd mye.

Vi har fått en høyere utdannet befolkning.
Vi har fått nye familiemønstre, bl.a. med flere aleneforeldre og flere deltidsforeldre. Samtidig er det flere under utdanning, som ønsker å arbeide. Det er også flere som etterspør nye typer tjenester utenom ordinær arbeidstid.
Det er færre som arbeider i tradisjonelle industriyrker. Det er flere som arbeider i døgnkontinuerlige service- og omsorgsyrker.
Den teknologiske utviklingen har endret både arbeids-, samfunns- og privatliv radikalt.
Næringslivet må tilpasse seg en stadig økende global konkurranse.
Vi har fått økt migrasjon og flere innvandrere til Norge.
Den demografiske utviklingen øker behovet for arbeidskraft. Samtidig står flere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Flere tiårs innsats for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet har i liten grad lyktes.

Både offentlig og privat virksomhet har problemer med å tilpasse seg de nye behovene med den arbeidsmiljøloven og det avtaleverket vi har. Dersom alle skulle holdt seg til lovens normalbestemmelser, ville samfunnet gått i stå. Derfor er en lang rekke virksomheter avhengige av å få unntak fra loven. Andre har, bevisst eller ubevisst, begått omfattende lovbrudd. Atter andre tilpasser seg med pussige og ressurskrevende krumspring, og mange arbeider mindre enn de ellers ville gjort.

Civita har, i lys av disse utfordringene, anbefalt tre justeringer i lov- og avtaleverk:

Vi ønsker å frata de sentrale fagforeningene vetomakten når det gjelder avtaler om arbeidstid. Vi vil overlate forhandlinger om arbeidstid til partene lokalt, samtidig som Arbeidstilsynet styrkes. Formålet er å få til en praktisering av arbeidstidsbestemmelsene som er enklere og mer tilpasset de behov den enkelte virksomhet og arbeidstaker har.

Vi ønsker også å lette adgangen til midlertidig arbeid, slik at det sentrale blir en maksimal lengde på midlertidigheten – ikke hva man gjør i arbeidet. Formålet er å lette adgangen til arbeidslivet for flere, slik at de får en fot innenfor. Det kan for eksempel gjelde ufaglærte, unge, innvandrere og funksjonshemmede.

I tillegg har vi anbefalt at man ser på turnusordningene i helse- og omsorgssektoren. De er i dag konstruert slik at det er svært vanskelig å få dekket behovet for arbeidskraft på lovlig måte, samtidig som mange arbeidstakere arbeider mindre enn de helst vil. De varme hendende man trenger i helse- og omsorgssektoren er der i stor grad allerede, hvis man bare organiserer arbeidet på en annen og bedre måte.

Det kan virke som LO-leder Roar Flåthen (DN 23.7.) mener vi foreslår dette for å svekke fagbevegelsen. Det er ikke vårt formål. I den grad vi har målbåret kritiske synspunkter på LOs innflytelse, er det i stor grad synspunkter som stammer fra andre fagforeninger og fra arbeidsgiverne, dvs. LOs egne partnere i den såkalte trepartsmodellen.

Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden?

Det er en viktig debatt, som bør fortsette.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 25. juli 2012