Kvinnevennlig pensjonssystem

Om pensjonssystemet vi har i dag er kvinnevennlig, avhenger litt av hva man oppfatter som rettferdig. Er det slik at pensjonssystemet skal bidra til resultatlikhet, altså virke omfordelende, eller skal det bidra til at ulike valg vi bevisst tar kan straffe eller premiere oss, mens ulikheter vi ikke er herre over skal kompenseres? Mathilde Fasting skriver for Minerva.

Mathilde Fasting

Publisert: 26. oktober 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Det ikke er stor kvinnediskriminering i dagens pensjonssystem, snarere er det ganske kvinnevennlig.

Har vi et kvinnevennlig pensjonssystem, var spørsmålet på et seminar ved Institutt for samfunnsforskning. Jeg svarte ja, forskerne svarte ja med forbehold, fagforbundets representant svarte nei.

Pensjon er krevende å forstå. Det medgir til og med forskerne. Selv om vi til stadighet får vite at vi må tenke på pensjonen, er det ikke mange som gjør det før utbetalingene begynner å komme på konto. Ideelt sett burde vi alle tenke på pensjon på ungdomsskolen, før vi begynner å ta alle de valgene som får betydning for pensjonen. Da pensjonisttilværelsen på 1960-tallet var rundt fem år, er den i dag kanskje 25 år, og for kvinner er den ofte enda lenger – og gjerne uten ektemannen eller samboeren.

Gjøres det endringer i pensjonssystemet, får det store økonomiske konsekvenser langt fremover i tid. Derfor er pensjonsreformer krevende. Om vi skal gjennomføre flere kvinnevennlige reformer, er jeg ikke sikker på. Jeg tror urettferdigheten i pensjonssystemet i dag først og fremst dreier seg om de store ulikhetene mellom privat og offentlig sektors ordninger, og om ulike særaldersgrenser og generelle aldersgrenser for når vi går av med pensjon.

Det er elementer av begge former for rettferdighet i systemet. Kvinner lever lenger enn menn, men blir kompensert fordi levealderjusteringen er lik for alle. Kvinner føder barn og har oftere enn menn omsorg for barn helt eller delvis gjennom perioder uten yrkesaktivitet eller i deltidsjobb, men norske kvinner får omsorgspoeng som teller i pensjonsgrunnlaget. Begge trekker i retning av et kvinnevennlig pensjonssystem.

På den andre siden har kvinner lavere inntekt enn menn, og pensjonen blir derfor også lavere. Kvinner blir mye oftere enker enn menn blir enkemenn, med de vanskeligheter det medfører ved å gå fra to-husholdning til en-husholdning, med eksempelvis samme bosted. Skal kvinner kompenseres for noe av dette i pensjonssystemet? Fagforbundets representant argumenterte for en resultatlikhet i utbetaling, mens den svenske forskeren viste en oversikt over hvor heldig kvinner kom ut om man så på forholdet mellom innbetalinger til pensjon og hva man fikk utbetalt, eller om man så på avkastningen av hva man hadde spart opp. Begge deler lå langt over tilsvarende for menn.

Konklusjonen min så langt er at det ikke er en stor kvinnediskriminering i systemet i dag, snarere er pensjonssystemet vi har ganske kvinnevennlig. Levealder trekker en vei (kvinner får utbetalt pensjon lenger), mens livsløp med deltid trekker en annen vei (kvinner får mindre hvert år). Likevel betyr lik levealder mye mer enn noe redusert arbeidstid, som i tillegg kompenseres delvis med omsorgspoeng. Likestillingsforkjemperne har oppnådd mye i pensjonssystemet.

Innlegget er publisert hos Minerva 25.10.13.