Kutt i sykelønn er nødvendig for å skape tillit til sykemeldte
«Skal sykefraværet ned og sykmeldingskulturen bedres, kommer vi ikke utenom at det må kuttes i sykepengene.» Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Publisert: 5. mars 2019
I en interessant kronikk 26.2 skriver legene og forfatterne Sophie Berg og Kaveh Rashidi at Norge har «en syk sykemeldingskultur.» De er innom både hva leger, arbeidsgiver, kollegaer, venner og familie kan gjøre for å fremme økt yrkesdeltakelse. Argumentene er gode, men de glemmer én ting: Det individuelle ansvaret for det høye sykefraværet. Skal sykefraværet ned og sykemeldingskulturen bedres kommer vi ikke utenom at det må kuttes i sykepengene. Det er riktig at sykdom rammer oss arbeidstakere tilfeldig, men det kan også arbeidsledighet og uførhet gjøre. Likevel er det ukontroversielt at dekningsgraden for de to sistnevnte tilfellene er omkring 2/3 av opprinnelig lønn, mens ethvert forslag om å redusere sykepengene, som i dag er 100 prosent, avvises.
De aller fleste velferdsordninger er balansert utformet, slik at ansvaret er fordelt mellom fellesskapet (skattebetalerne) og individet (egenandeler). Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å ivareta ulike hensyn som er helt grunnleggende for velferdsordningene: trygghet, økonomisk bærekraft og tillit. For sykepenger er balansen mellom disse tre hensynene svært skjev. Trygghet for arbeidstaker vektlegges så sterkt at både økonomisk bærekraft og tillit svekkes. Bakgrunnen er blant annet et misforstått syn på forholdet mellom tillit og velferdsordninger.
I 2015 gjennomførte NAV kontroll en undersøkelse om hvilke velferdsordninger folk tror det forekommer mest misbruk med. Ikke overraskende trodde 67 prosent av de spurte at det forekom i meget eller ganske stor grad ved egenmeldt sykefravær. Samme tall for legemeldt sykefravær var bare 38 prosent. Undersøkelsen viser at der det er en form for kontroll, så øker tilliten til velferdsordningen. Dette viser at kontroll og tillit ikke nødvendigvis utelukker hverandre. I Norge er det i stor grad legene som står for den kontrollerende portvokterrollen. Men det er, som Rashidi og Berg skriver, en vanskelig oppgave for legene. De blir som de selv skriver «sittende med en vond smak i munnen og skriver potensialt skadelige sykemeldinger.»
Et godt alternativ til kontroll for å fremme tilliten til sykelønnsordningen, og de som trenger sykemelding, er å ta i bruk økonomiske incentiver. Fordelen med incentiver er at det kan redusere behovet for kontroll og kostnadskrevende byråkrati. Ann-Helén Bay har skrevet interessant om hvordan økonomiske, eller det hun kaller «teknokratiske» argument, ikke får gjennomslag i debatten om sykepenger. Flere ekspertutvalg har ment at ordningen må strammes inn, men slike ideer får ikke gjennomslag. Istedenfor har det vokst fram et omfattende regime med oppfølgings- og kontrolltiltak, dialogmøter og måling av legers sykemeldingspraksis.
Hvordan kutt i sykepengeordningen utformes er viktig. Forskere har pekt på at karensdager kan gi andre uheldige incentiver. En jevnere økonomisk byrdefordeling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og det offentlige vil være avgjørende for å gjenopprette tilliten, og skape en sunnere sykemeldingskultur.
En kortere versjon av innlegget var publisert i Aftenposten 2. mars 2019.
Relatert
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Velferdsstaten er et pyramidespill
Mer menneskelig kontakt krever nye tanker
Irrasjonalitet satt i system
