Narkotikapolitikk: Svar til Siri Gulliksen
En avkriminalisering vil antakeligvis påvirke forbruket minimalt. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime, skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i Avisa Nordland.
Publisert: 9. februar 2015
Av Eirik Løkke og Torstein Ulserød, Civita.
I Avisa Nordland omtaler journalist Siri Gulliksen vårt Civitanotat om narkotikapolitikk som både farlig og tanketomt. Argumentasjonen skjemmes både av grove feil og merkelige slutninger.
Gulliksen skriver eksempelvis: «Å slå i bordet med at voksne mennesker bør få bestemme selv hva de vil putte i seg, blir enda dummere». det er vanskelig å tro at Gulliksen faktisk har lest notatet vi har skrevet. Vårt utgangspunkt er ikke at det bør være fritt fram å ruse seg som man selv vil.
Ikke fordi en debatt om personlig frihet er irrelevant. Men vi ønsker å diskutere narkotikapolitikk ut fra premisset om at ruspolitikken generelt skal «begrense skadevirkningene». Dersom målet er å begrense skadevirkningene, er det mye som tyder på at dagens politikk er mislykket. Vi har derfor konkludert med at det er behov for nytenkning, også om forbudet mot narkotika.
Særlig det faktum at vi har de høyeste overdosestallene i Europa (i forhold til innbyggertall), burde føre til at man ser på den norske narkotikapolitikken med et kritisk blikk. Gulliksen innrømmer at dagens narkotikapolitikk er mislykket, men frykter likevel at det er de meningene vi uttrykker, som «kan gjøre stor skade». Det er en ganske kuriøs tilnærming.
Videre hevder Gulliksen at vi med vår oppfordring til en mer kunnskapsbasert narkotikadebatt «slår beina vekk under alt helsepersonellet jobber for». Dette blir absurd. Vi ønsker å vurdere alternativer til forbudspolitikken, der rusmiddelproblematikken adresseres sosialpolitisk framfor justispolitisk.
På den måten kunne vi få overført enorme ressurser fra politi og fengselsvesen til helsesektoren. I motsetning til hva Gulliksen hevder, er vi selvsagt klar over potensielle farer ved rusmiddelbruk, og at det derfor er et naturlig mål å begrense disse.
Men det finnes liten dokumentasjon for at forbud og forbruk i så stor grad henger sammen.
Med andre ord vil en avkriminalisering av eksempelvis cannabisbruk antakeligvis påvirke forbruket minimalt, ettersom det er helt andre, kulturelle årsaker som kan forklare bruken i et samfunn. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime.
Men det fordrer selvsagt at Gulliksen reelt sett er åpen for debatt, noe innlegget hennes i liten grad tyder på.
Innlegget er på trykk i Avisa Nordland 9.2.15. Se også:
Civita-notat nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger
Siden slutten av 1960-tallet har norsk narkotikapolitikk ”ligget fast”, slik det uttrykkes av norske myndigheter. Virkemidlene for å bekjempe narkotikabruk har vært konsentrert om restriktive tiltak, enhver befatning med narkotika har vært forbudt (med unntak for medisinske og vitenskapelige formål), og de strafferettslige virkemidlene har stått sentralt.
Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.
Notatet er skrevet av Eirik Løkke og Torstein Ulserød, rådgivere i Civita.
Last ned og les notatet her: civita-notat_01_2015
Relatert
En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Vil Ap si ja til rusreformen – eller må det inngås et kompromiss?
Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.
Kan storbyproblemene på Grønland løses?
