Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet

Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.

Publisert: 12. januar 2022

Gjennom hele velferdsstatens historie har private aktører vært helt avgjørende for å levere velferd her i landet. I dag driftes om lag 20 prosent av de offentlig finansierte velferdstjenestene av private aktører; størstedelen av fortjenestebaserte leverandører, resten av såkalte ideelle aktører. Offentlig finansiert velferd uten private tilbydere er nesten like vanskelig å se for seg som kommunisme uten diktatur.

Men landets venstreside har fått for seg at vi ikke trenger størstedelen av dagens private leverandører. SV har nemlig fått med seg regjeringen på å «nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor».

Det skal altså ikke undersøkes om det er lurt å utfase kommersiell drift, men hvordan det kan gjøres. Venstresiden ser derimot for seg at ideelle aktører fremdeles skal spille en viktig rolle. Et spørsmål som umiddelbart reiser seg, er om ideell sektor er i stand til å ta over der kommersielle leverer tjenester i dag?

Det er mye som tyder på at svaret er nei. Noe du blant annet kan lese om i et nylig utgitt Civita-notat.

Stoltenbergs andre regjering næret også skepsis til de kommersielle institusjonenes helse- og sosialpolitiske tjenester, mens de ideelle var høyt ansett. Men under hele regjeringens periode økte omfanget av kommersielle leverandører klart mest. De ideelle leverandørene hadde en svak økning, men tatt i betraktning av at Stoltenberg II-regjeringen langt på vei ønsket ideell vekst fremfor kommersiell vekst, tyder en del på at ideell sektor ikke har klart å skalere opp i tråd med politiske ønsker.

Videre viser en nylig utgitt rapport fra Menon Economics at det ikke vil være et tilstrekkelig godt tilbud i distriktene, dersom ideelle organisasjoner skal ta over der kommersielle velferdsleverandører opererer i dag. Rapporten viser at en utfasing av kommersielle aktører til fordel for ideelle aktører trolig vil føre til redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjenesteområder på kort sikt. Forfatterne av rapporten forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner, fordi kommersielle virksomheter i større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.

Kartlegging fra Velferdstjenesteutvalget tyder også på at ideelle organisasjoner har lavere risikovilje, tilbøyelighet og mulighet til å ta på seg gjeld, samt en annen organisasjonskultur enn kommersielle aktører. De ideelle organisasjonene oppgir selv at mangel på kapasitet og interesse, samt mangel på egenkapital og størrelse, er problemer.

Ideelle aktører har ikke nødvendigvis tilstrekkelig vekstevne til å produsere alle tjenestene som befolkningen ønsker. Ideelle aktører har ikke store overskudd, og dermed har de også ofte liten egenkapital til å investere i nye tilbud. De tar ikke ut, eller deler ikke ut, utbytte. Siden investorer ikke har mulighet til å få utbytte på sin innskutte kapital, blir ideelle aktører mindre attraktive. Derfor har de trolig vanskeligere enn kommersielle for å skaffe kapital til for eksempel utvidelse av virksomheten, omorganiseringer eller generell innovasjon.

Muligheten til fortjeneste skaper et incentiv til innovasjon, kvalitetsheving og å bruke ressurser på den mest hensiktsmessige måten. Kommersielle aktører har derfor lettere for å både sentralisere og desentralisere, og de kan lettere ta ut synergier og stordriftsfordeler der det er mulig, enn tilfellet er for ideelle aktører.

Det er også slik at anbudene i velferdssektoren har blitt mindre prisorientert de siste årene – for å kunne gjøre de ideelle aktørene mer konkurransedyktige. Den borgerlige Solberg-regjeringens politikk på dette området var konkurransevridende til fordel for ideelle organisasjoner. Men dette har ikke bidratt til noen vesentlig økt grad av ideelle tilbud.

Ideell sektor har historisk fungert som velferdspionerer og har en stolt og ærerik historie. Ideelle organisasjoner er fortsatt avgjørende. De er tett på brukerne, ser nye behov og har vilje til å utvikle nye og bedre tjenester.

Men mangel på kapasitet, kapital, størrelse og tilstrekkelig interesse fører til at de ikke fullt ut er i stand til å erstatte de kommersielle leverandørene.

Nå kan en selvsagt innvende at konkurranseutsatt velferd skal erstattes av kommunal drift. Men redusert vekst i fremtidige offentlige inntekter og befolkningens alderssammensetting, kombinert med velferdsutfordringenes kompleksitet, fører til stadig mer presset kommuneøkonomi.

Dette viser blant annet de senere års perspektivmeldinger. Langt mer kommunalt driftet velferd er med andre ord urealistisk. Det er dessuten slik at (nesten-) monopol ofte skaper uheldige effekter. Det fører fort til ineffektivitet, mindre innovasjon, mindre transparens og mindre mangfold i tjenestene.

Det er på tide at regjeringen erkjenner disse realitetene, før den setter i gang med å snu en i all hovedsak vellykket velferdsstat på hodet.

Innlegget var publisert i VG 9. januar 2022.