På tide å pensjonere pensjonistlønnen
Pensjonerte sykepleiere får nå lov til å jobbe for mer enn «pensjonistlønnen» på 233 kroner per time. Andre med offentlig pensjon straffes fortsatt for deltidsjobb i offentlig sektor.
Publisert: 16. november 2023
Selv tolv år etter at den store pensjonsreformen trådte i kraft, lever ordningen med pensjonistlønn i offentlig sektor i beste velgående. Personer med offentlig alderspensjon kan som hovedregel ikke kombinere alderspensjon med lønnet arbeid i offentlig sektor. Unntaket er hvis en kun mottar pensjonistlønn, 233 kroner per time. Lønnen er lik uansett kompetanse og arbeidsoppgave. Engasjementet skal også kun «gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter».
I privat sektor har det etter pensjonsreformen ikke vært noen begrensninger på alderspensjonisters jobbmuligheter.
Nå som pensjonsreformen endelig er på vei til å bli gjennomført også i offentlig sektor, er det på tide å avskaffe pensjonistlønnsordningen. Offentlige pensjonisters muligheter til å ta lønnet arbeid bør nå likestilles med ordningen i privat sektor.
Et hovedmål med pensjonsreformen var å stimulere arbeidstagere til å stå lenger i jobb etter hvert som levealderen øker. Tre hovedgrep ble tatt:
- Den årlige pensjonen reduseres med økt levealder.
- For å få like høy pensjon som før må en stå lenger i jobb. Alle år en jobber bidrar til høyere pensjon, da ordningen med «full opptjeningstid» ble fjernet.
- Alderspensjonister skulle fritt kunne ta lønnet arbeid ved siden av pensjonen.
En logisk konsekvens av pensjonsreformen er å heve aldersgrensene for pensjonering etter hvert som levealderen øker, noe regjeringen nå foreslår.
I privat sektor virket reformen med en gang etter hensikten, men ikke i offentlig sektor. Der ble ordningen med full opptjeningstid beholdt. Stod man lenger i jobb, ble det ikke høyere pensjon. Videre fikk korrigeringen for levealderen liten eller ingen effekt, og det ble fortsatt sterke begrensninger på adgangen til å kombinere pensjon med lønnet arbeid. Pensjonistlønn var da hovedregelen. Var engasjementet under 20 prosent av en full stilling, kunne en imidlertid få normal lønn. Totaleffekten i offentlig sektor etter pensjonsreformen ble i realiteten reduserte incentiver til å stå i jobb lenger enn til 67 år.
Det var på høy tid at det i 2019 ble vedtatt en ny pensjonsordning også for offentlig sektor. Ordningen inneholder de samme incentivene til å stå lenger i jobb som vi finner i privat sektor. Den nye ordningen gjøres gjeldende for de som er født i 1963 og senere. Slik reglene er nå, vil eldre offentlige pensjonister fortsette å være underlagt pensjonistlønnsordningen.
Når den nye ordningen nå skal fases inn, ville det vært naturlig at alle offentlige pensjonister, enten de er på gammel eller ny ordning, fritt må kunne ta lønnet arbeid ved siden av. Istedenfor kom regjeringen i vår med forslag om innstramning i offentlige pensjonisters lønninger. Regelen om normal lønn når stillingen er mindre enn 20 prosent ble foreslått fjernet. Det fremsto som en ubetenksom følgeskade av at tjenestepensjoner nå skal opptjenes også ved små stillingsbrøker.
Sykepleiere, som det er stor knapphet på, reagerte. Flere pensjonerte sykepleiere signaliserte at de nå ville slutte å ta vakter. Pensjonistlønn karakteriserte de som «luselønn». Et flertall på Stortinget konkluderte for kort tid siden med å be regjeringen lage en ordning med gode jobbincentiver for pensjonerte sykepleiere. Også regjeringspartiene var med i flertallet.
Hvorfor gode incentiver bare for sykepleiere? Hvorfor reduserte incentiver for andre offentlige pensjonister, som lærere i skole og barnehage?
Dette er fagpersonell det også er stor mangel på. Var det fordi Sykepleierforbundet var våkne, mens andre fagforeninger sov?
Pensjonistlønnsordningen er døende og fremstår mer og mer som et foreldet system. Ordningen blir stadig uthulet. Under koronapandemien ble det gjort unntak, slik at pensjonerte lærere, barnehageansatte og helsepersonell fikk mer da de jobbet. Pensjonister fra offentlig sektor som arbeider med flyktninger fra Ukraina får i dag mer enn pensjonistlønn. Og nå legges det opp til en spesialordning for pensjonerte sykepleiere.
Stortingsflertallets merknader om en ordning kun for sykepleiere fremstår som ren brannslukning etter et uklokt forslag fra regjeringen. Flertallet burde heller bedt regjeringen om full avvikling av pensjonistlønnsordningen og av begrensningene på offentlige pensjonisters muligheter til å ta lønnet arbeid.
Alle offentlige pensjonister, enten de er på ny eller gammel pensjonsordning, bør nå få kombinere pensjon og lønn, som i privat sektor. Det vil fremstå som åpenbart urimelig hvis en pensjonert lærer født i 1963 om få år skal kunne ta deltidsjobb ved en skole med normal lønn, mens en lærerpensjonist født i 1962 kun får pensjonistlønn.
Regjeringen står helt fritt til på egen hånd å foreslå pensjonering av pensjonistlønnsordningen, selv om det ikke er det Stortinget ber om.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 14.11.2023.