På tide å kutte i sykelønnen
Den norske sykelønnsordningen gjør mer skade enn den hjelper, slik den er nå. En ny, borgerlig regjering må gjøre noe med den.
Publisert: 25. juli 2024
Norsk offentlig sektor har aldri vært større. Det kan i stor grad tilskrives den sjenerøse velferdsstaten vår. Og velferd, det må vi ha. Vi må likevel ikke ha en like stor velferdsstat som vi har i dag, og på ingen måte en like ineffektivvelferdsstat.
Dersom de borgerlige partiene vinner valget i 2025, må de forbedre velferdsstaten. Hvor skal de starte?
Start med å kutte i sykelønnen.
Norge har et langt høyere sykefravær enn noe annet land. Samtidig har vi også verdens mest sjenerøse sykelønnsordning. Sammenhengen har vært åpenbar lenge: Jo bedre sykelønnsordning, desto høyere sykefravær.
Vi har faktisk verdens sykeste befolkning, kan det se ut som.Det stemmer ikke, for den norske befolkningen er svært frisk. Det er det norske sykefraværet som er uvanlig høyt. Et unødvendig høyt sykefravær, som vi har, gjør at vi går glipp av arbeidskraft, samtidig som det medfører kostnader for bedrifter og skattebetalerne. Når arbeidskraften blir knappere i årene fremover, er det viktig å se på tiltak som kan styrke arbeidstilbudet.
Både forsvaret og helse- og omsorgssektoren må prioriteres i årene som kommer. Begge sektorer vil trolig kreve mer penger og flere ansatte, mens antallet mennesker i arbeidsdyktig alder vil stagnere og falle.
Norge er det landet i OECD der andelen offentlige utgifter av bnp er høyest. Åtte prosent av bnp brukes på helserelaterte ytelser, nær sagt dobbelt så mye som neste OECD-land på listen, Danmark. Samtidig kommer hver femte krone på statsbudsjettet fra Oljefondet.
Å kutte offentlige utgifter ved å få flere mennesker inn i arbeidsstyrken, bort fra uføretrygd og å redusere sykefraværet burde være en prioritet om vi skal få bukt med de høye, offentlige utgiftene.
Dagens norske sykelønnsordning gir 100 prosent kompensasjonsgrad i ett år. De første 16 dagene dekker arbeidsgiver, deretter dekkes alt av staten. Når arbeidstager får full lønn ved fravær, og samtidig kan ha lavere utgifter som følge av at man for eksempel ikke må reise til jobb, er det få incentiver til å komme tilbake i jobb. Snarere tvert imot.
Og her ligger et problem: Tiltakene som er blitt prøvd er små endringer, som oppfølging av syke (gjennom dialog), risikoallokering til arbeidsgiver og tilrettelegging for deltidsjobb ved langvarig sykefravær. OECD peker nå på at disse tiltakene har hatt liten effekt.OECD ordlegger seg diplomatisk, men faktum er at politikken som er ført, ikke virker. Faktisk er sykefraværet høyere i dag, enn det var da et norsk ekspertutvalg presenterte tiltak som skulle redusere sykefraværet, tilbake i 2010.
Om vi ønsker å redusere både offentlige utgifter og sykefraværet, er kompensasjonsgraden nødt til å senkes. Gjerne til 80 prosent, slik Venstre ønsker, etter seks måneder. I tillegg bør større deler av byrden legges på enten arbeidsgiver eller arbeidstager, eller begge. Også etter de første 16 dagene.At enten arbeidsgiver eller arbeidstager dekker de siste 20 prosentene under hele fraværsperioden, er rimelig. Sykelønnen er i en særstilling, siden den ikke har noen form for egenandel. Med en slik egenandel vil fortsatt sykelønnsordningen være den mest sjenerøse kontantytelsen i folketrygden, men det vil gi en direkte besparelse på 7,7 milliarder, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet. Dette tallet må regnes som et minimum, ettersom gevinsten vil bli betydelig større enn kuttet, om sykefraværet går ned.Et tilleggspoeng er at lavtlønnede enkelt kan skjermes for kutt i sykelønnen. For noen år siden fremmet Miljøpartiet de Grønne et forsalg om å kutte sykelønnen fra 100 prosent til 80 prosent for dem som tjener over 270.000 kroner i året. Forslaget ville, ifølge MDG, spart staten for minst 6,6 milliarder kroner.
Et annet poeng er at sykelønnen, slik den er i dag, er en sjenerøs ytelse til mennesker som er i arbeid. Et kutt i sykelønnen vil nok, i dagens økonomiske klima, bety at pengene reallokeres til andre formål. Hvis vi hadde kuttet i sykelønnen, kunne vi dermed prioritert annerledes. Vi kunne:
- Økt andre ytelser og budsjettposter, slik som utgifter til forsvaret eller til helse- og omsorgstjenester. Men også for å hjelpe dem som er utenfor arbeidsstyrken.
- Eller så kunne vi latt det være et reelt kutt i offentlige utgifter, noe som for eksempel kan gi lavere skatter.
Kutt i sykelønn handler ikke om å være for eller mot velferdsstaten. Det dreier seg om å finne balanse mellom verdighet for enkeltmennesket på den ene siden, og effektivitet på den andre siden. Det er et spørsmål om hvordan vi innretter hele velferdsstaten best mulig.
Til syvende og sist er dette likevel et spørsmål om prioritering. Uten fornuftige kutt klarer ikke de borgerlige partiene å være et reelt alternativ til Arbeiderpartiet. Alternativet til kutt er å sende stadig høyere regninger til skattebetalerne, eller å bli stadig mer avhengig av oljepenger.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 23.7.2024.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
