Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg
Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg, skriver Mathilde Fasting i Magma.
Publisert: 30. august 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Valgfrihet handler om muligheten til å velge. I tiden fremover vil det for eksempel handle om hvorvidt vi selv bør få bestemme hvem som skal hjelpe oss med å dusje, hvordan vi skal bo, og om vi skal være hjemme eller på sykehjem. Det handler ikke bare om hvem som skal drive tilbudene, eller om skillet mellom privat og offentlig, men om ulike løsninger. Alle bør i større grad kunne få velge hvilken seng de vil ligge i. Det å kunne velge blant ulike alternativer har en egenverdi.
Valgfrihet vil bli viktig i tiden som kommer. KS gjennomførte i 2012 en spørreundersøkelse blant kommune- og fylkespolitikere der disse ble bedt om å svare på ulike spørsmål om hvordan kommunesektoren ville se ut i 2040. Tre av fire trodde at innbyggernes frihet til å velge tjenester ville være viktigere enn at tjenestene var garantert like over hele landet.
Diskusjonen om omsorgsløsningene er ikke ny. Harald Ellefsen fra Høyre skrev i 1987 et debattinnlegg i Aftenposten som nesten like gjerne kunne ha vært skrevet i dag. Tittelen var «Aps frykt for privatisering», og Ellefsen brukte argumenter som at private tilbud kunne føre til modernisering av offentlig sektor, større hensyn til forbrukerens valgfrihet, kvalitetsforbedringer, effektivisering og dessuten bedre og billigere tjenester.
Hva skal valgfrihet og mangfold innebære i helse- og omsorgssektoren? Skal det innebære muligheten til å velge mellom ulike sykehjem, sykehus, tannleger, leger, psykologer eller hjemmehjelper? Allerede i denne listen er det klart at valgmuligheter finnes på noen områder, men ikke på andre. Begynner vi å bryte ned helse- og omsorgssektoren i ulike tilbud, vil vi se at det er forskjell på sykehustjenester, fastleger, hjemmehjelper og barnevern. Der det kreves en omfattende infrastruktur (bygninger, maskiner, stor stab av ansatte), som på sykehus og sykehjem, vil konkurranse og alternativer være vanskeligere å innføre på steder hvor befolkningsgrunnlaget er tynt og spredt, enn i større byer. Men på mange områder vil det også være fullt mulig å tilby mer valgfrihet i tjenestetilbudet uten at det krever store investeringer og store ressurser.
Debatten om valgfrihet når det gjelder helse og omsorg, handler om tre ting, nemlig hvem som skal ha ansvaret for tjenestene, hvem som skal utføre dem, og hvem som skal betale for tjenestene. Ansvaret kan være plassert hos det offentlige, eller det kan være overlatt til markedet. Tjenestene kan utføres i regi av det offentlige, eller de kan utføres av private kommersielle eller private ideelle tilbydere, enten i konkurranse med hverandre eller med eksklusivitet. De som betaler for tjenestene, kan være enten skattebetalerne, gjennom de offentlige budsjettene, eller brukerne av tjenestene direkte, eller tjenestene kan bli betalt gjennom ulike forsikringsordninger i regi av det offentlige eller det private.
Av ulike og stort sett gode grunner har omsorg vært ansett som et offentlig ansvar, levert hovedsakelig av offentlige tilbydere. Det offentlige har sikret alle et godt tilbud, uavhengig av betalingsevnen. Slik bør det fortsatt være. Det er likevel mulig å sikre større valgfrihet også på omsorgsområdet ved at vi lar det offentlige fortsette å betale, men åpner for andre leverandører enn det offentlige selv.
For at valgfriheten i helse- og omsorgssektoren skal øke, må flere tilbydere kunne konkurrere om å tilby samme tjeneste. Ulike tilbud må være tilgjengelige. Det er viktig fordi befolkningen har ulike behov og ønsker, og fordi muligheten til å velge i seg selv er et gode. Det er når alternativene er ulike, enten i kvalitet eller i løsning, at vi har valgfrihet.
Valgfrihet i tjenestetilbud når det gjelder helse og omsorg, er et gode i seg selv, uavhengig av effektivitetsgevinster ved konkurranse. Konkurransen skaper valgfrihet gjennom å bidra til innovasjon, noe som igjen skaper flere valgmuligheter. Valgfrihet og mangfold kan være ressurskrevende, men trenger ikke å være det, og konkurranse kan bidra til økt effektivitet og bedre kvalitet, som er en viktig parameter for valg. Mangfold og valgfrihet for borgerne er viktige goder, både i seg selv og i den forventede kvalitetsøkningen.
I Sverige har innbyggerne fritt brukervalg. Den svenske nasjonale pasientundersøkelsen viser at beboerne selv liker privat eldreomsorg. 100 000 svensker rangerer 17 privatdrevne helseforetak blant de 20 beste når det gjelder behandling og ventetid. Det viser at kvalitet spiller en rolle, og at valgfrihet har betydning. Ifølge Svensk kvalitetsindeks har pasientene vært mer fornøyd med private enn med offentlige helsetjenester de siste seks årene.
Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg.
Innlegget er publisert i økonomi-arbeidstakerorganisasjonen Econas medlemsblad Magma, nr. 5/13.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
For raus same kva
