Velferd, omsorg, gamlehjem, pensjonist — istockphoto.com

Hva er problemet?

Velferdstjenestene bør organiseres slik at man får best og flest mulige tjenester ut av skattepengene. Merkelig nok er ikke det angitt som utgangspunkt for mandatet til nullprofitt-utvalget.

Steinar Juel

Publisert: 25. august 2022

Offentlige utredninger skal, i henhold til Utredningsinstruksen, som et minimum besvare seks spørsmål. Det første er: «Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?» Mandatene til utvalg pleier også å inneholde en beskrivelse av problemene som oppdragsgivende departement ønsker nærmere kartlagt og få forslag til å håndtere. I mandatet til utvalget som skal «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester» (oppnevnt 12. august og kalt nullprofittutvalget), går departementet rett på hva som skal oppnås: Få kommersielle aktører ut som leverandører av skattebetalte velferdstjenester.

Hva som er problemet, er uklart. Det synes å være at kommersielle er kommersielle, og at noen av dem er store konsern og i noen grad har utenlandske eiere.

Velferdstjenestene bør organiseres slik at man får best og flest mulige tjenester ut av skattepengene. Merkelig nok er ikke det angitt som utgangspunkt for mandatet. På bakgrunn av tidligere analyser og utredninger (blant annet Velferdstjenesteutvalget NOU 2020:23), og analyser utvalget selv bør gjøre, burde oppdraget vært å avklare om innslaget av kommersielle og ideelle aktører ved siden av offentlige tjenesteleverandører bidrar til bedre eller dårligere tjenester, til mer eller mindre effektiv bruk av skattepengene. Det er fortsatt dårlige data for kostnadsnivået på velferdstjenestene det offentlige selv står for, og merkelig nok liten interesse for å få et bedre datagrunnlag.

Når kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som oppdragsgiver, ikke inviterte utvalget til å ta et slik utgangspunkt, kan det være fordi en var redd for å få «feil» resultat. Tidligere analyser tyder på at kommersielle aktører leverer minst like god kvalitet som offentlige, og ofte mer effektivt. SV og Rødt har over lang tid kjørt en sterk ideologisk retorikk mot kommersielle aktører i velferdssektoren, og opprettelsen av nullprofittutvalget er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringen og SV i fjor høst. Jeg regner med at SV har vært med på å prege mandatet.

Mandatets hovedbegrunnelse for at kommersielle aktører bør ut av skattefinansierte velferdstjenester synes å være: «Legitimiteten til den norske velferdsmodellen hviler på at skattepengene kommer fellesskapet til gode i form av gode velferdsytelser til innbyggerne, og ikke ender opp hos kommersielle aktører.» Selvsagt er det viktig at skattepengene går til gode velferdstjenester. Formuleringen gir inntrykk av at kommersielle aktører bare tar pengene uten å levere noe. Det er selvsagt feil.

I debatten om private leverandører hevdes det at pengene må komme brukerne til gode, ikke gå til profitt. Men enten det er private eller offentlige leverandører, er det ikke pengene som kommer brukerne til gode, men de tjenestene som pengene betaler for. Pengene går til de ansatte, husleie, strøm, leker osv.

Er ikke profitten, eller overskuddene, til de private unødvendig bruk av skattepenger? Nei, ikke når private leverer tjenester som er vel så gode som det offentliges og til lavere kostnader. Da er det god anvendelse av skattepengene at noen av dem ender opp som overskudd i kommersielle foretak. Når private greier å få overskudd med de samme inntektene, som offentlig leverandører, ofte lavere, tyder det på ineffektivitet i det offentlig. Blir offentlige leverandører alene, vil trolig denne sløsingen øke.

Konsekvensene av et krav om nullprofitt er veldig enkel, all kommersiell drift vil forsvinne, og svært mye av den ideelle. En trenger ikke noe utvalg for å finne ut at ingen vil risikere egne sparepenger og bruke masse krefter på noe som ikke kan forventes å ville gå med overskudd. Da er det bedre å la pengene bli i banken og være ansatt et sted. Bedrifter trenger også overskudd for å kunne skaffe mer kapital til å vokse og fornye seg. Ideelle trenger også overskudd for å kunne fornye seg og vokse. En del ideelle bruker også overskudd fra skattefinansierte velferdstjenester til egne formål.

Selv om ønsket konklusjon virker bundet, blir utvalget bedt om å «utrede styrker og svakheter med dagens organisering og innslag av private aktører innenfor ulike skattefinansierte velferdstjenester». Det skal bli interessant å se hvordan utvalget bygger bro mellom en slik analyse og dets hovedoppdrag, som er å bidra til å få kommersielle aktører ut.

Det kan være nyttig å få en omforent definisjon på hva som er ideelle aktører. Utvalget har ett år på seg til å foreslå det. Om to år skal utvalget komme med forslag til hvordan kommersielle aktører kan fases ut. Det er i grunnen underlig at man trenger et utvalg som skal bruke to år på å finne ut det. Stat og kommune kunne jo bare kjøpe selskapene og la være å fornye avtaler som løper ut. Hvis det ikke er så enkelt, tyder det på at kommersielle leverer verdier som det er vanskelig for det offentlig å erstatte.

Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 23. august 2022.