Arbeidsliv

Gulrot og pisk fungerer best sammen

Hvis Sykepleierforbundet gir fra seg litt styringsmakt, så burde sykepleiere kunne tjene enda bedre.

Publisert: 2. mai 2024

Etter at jeg har vist hvordan sykepleierlønnen slett ikke er så dårlig som Sykepleierforbundet gir uttrykk for, spør leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, i VG 25. april hva jeg vil.

Som ansatt i en liberal tankesmie, snakker jeg kun på vegne av meg selv. Civita som organisasjon har ingen omforent mening. Vi ansatte er ofte uenige, men vi har alle et liberalt utgangspunkt.

Og en liberal grunnpilar er å kikke maktaktører i kortene.

Med sine 120 000 medlemmer – det fjerde største fagforbundet i landet – er Sykepleierforbundet en maktfaktor i norsk offentlighet.

Det relativt høye antallet deltidsstillinger blant sykepleiere fremstår i stor grad som et resultat av hvordan Sykepleierforbundet har brukt denne makten.

Helsesektoren må i all hovedsak kunne tilby tjenester døgnet rundt, hver dag. Dette er ikke mulig innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid.

Og arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid kan bare fravikes gjennom avtaler på ulike nivåer. Særlig omfattende unntak krever avtale med en sentral fagforening.

Mange av de mest vanlige skift- og turnusordningene som benyttes i helsesektoren i dag, krever så omfattende unntak fra lovens hovedregler at ordningene bare er mulig å etablere ved slike avtaler.

Dermed er det lagt til rette for at arbeidstidsordningene blir en forhandlingsarena, som har blitt brukt blant annet til å begrense helgearbeid for sykepleiere på en måte som gjør at turnusene ikke kan gå opp, dersom alle skal ha hele stillinger.

Her er det verdt å minne om at arbeidsmiljøloven fastsetter at det kan arbeides annenhver helg.

Dersom stat og kommuner skal ha hele stillinger med samme frekvens på helgearbeidet som i dag, vil det fort føre til overbemanning.

For å bøte på noe av problemet med underbemanning i helgene, ansetter arbeidsgiverne i mange tilfeller flere mennesker enn det egentlig er behov for.

En mulig løsning på dette, som jeg skisserer, er en beskjeden økning i helgefrekvensen, mer bruk av langvakter eller en kombinasjon av disse to.

Men Sykepleierforbundets bruk av forhandlingsmakten fremstår som en bremsekloss.

Den forhandlingsbaserte norske arbeidslivsmodellen, med tett involvering av fagforeninger, har tjent oss godt på mange områder.
Men systemet har ikke klart å skape gode nok løsninger for organisering av arbeidstid i helsesektoren (noe det har klart i andre sektorer). Og organiseringen er viktig for å redusere behovet for økt tilfang av arbeidskraft i fremtiden.

Sykepleiere tjener ikke for mye (selv om de tjener relativt godt). Hvis Sykepleierforbundet gir fra seg litt styringsmakt, så burde sykepleiere kunne tjene enda bedre.

Dette vil i sin tur hjelpe på rekrutteringen til yrket.

Innlegget er publisert i VG 30.04.2024.