22. august 1996 signerte president Bill Clinton loven som mange mener innebar den største reformen i amerikansk sosialpolitikk siden Roosewelts Social Security Act fra 1935. Loven var et initiativ fra det republikanske flertallet i kongressen og ble møtt med høylytte protester og påstander om at loven ville ha katastrofale følger for de svakeste i samfunnet. Nå kommer evalueringene.
Personal Responsibility and Work Opportunity Reconciliation Act fra 1996 stilte større krav til mottagere av sosiale ytelser: Det ble blant annet innført tidsbegrensninger for sosial stønad og det ble stilt større krav til aktivt engasjement for å finne arbeid – ”Work first”.
Når reformen nå evalueres, ti år senere, er det lett å slå fast at pessimistene tok feil. Reformen var ikke uten svakheter men tallene taler et tydelig språk: 1, 6 millioner barn er løftet ut av fattigdom, fattigdomsraten for alenemødre har falt fra 46 til 28,4 prosent.
Resultatene av reformen fra 1996 bør få oppmerksomhet også i vår hjemlige debatt om virkemidler for å stimulere til økt yrkesdeltagelse.
Les mer om evalueringene av velferdsreformen fra 1996 hos Heritage Foundation. Reformen ble også markert med et seminar hos Heritage Foundation hvor forskere fra George Washington University, The Brookings Inst. og Heritage deltok. Seminaret kan ses på video her
The Brookings Institution Press har også nylig gitt ut boken «Work over Welfare» av Ron Haskins som tar for seg historien om velferdsreformen fra 1996. Les mer om boken her.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
