Ja til KrFs støtte til lavinntektsfamilier
Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs, blogger Mathilde Fasting.
Publisert: 16. august 2013
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs.
En målsetting for familiepolitikken burde være at den sørger for et sikkerhetsnett for barn som lever i familier med lave inntekter. Flere partier på borgerlig side har foreslått behovsprøvd barnetrygd eller oppjustering av satsene, og at barnehageplassene skal bli enda rimeligere for lavinntektsfamilier. Venstre vil prioritere barn i lavinntektsfamilier, og Trine Skei Grande sier til Aftenposten at det er viktigere enn å prioritere alle barnefamilier. KrF vil øke støtten for alle. Det blir lett for dyrt, noe Sigrid Sollund påpekte da hun hadde besøk av Knut Arild Hareide i NRKs partilederutspørring. Han ville ikke svare hvor han ville ta pengene fra.
Men vi bør ikke avfeie KrFs forslag til en bedre familiepolitikk av den grunn, selv om økte utgifter på ett område bør innebære reduksjoner på andre. Flere av forslagene som presenteres i dagens Aftenposten er gode, og jeg har skrevet om flere av dem her. Den økte engangsstøtten vil ikke bare komme lavinntektsfamiliene til gode, men også være bra for studenter. En av fem fødende kvinner fikk engangsstønad i 2009. Nesten halvparten av dem var innvandrerkvinner. Nærmere en tredjedel av kvinnene antas å være studenter. 18 prosent av kvinnene som mottok engangsstønad i 2009, var enslige forsørgere.
KrF vil også innføre et nytt skattefradrag på 5 000 kroner per barn opp til 18 år. For at lavinntektsfamilier (som ikke har høy nok inntekt til å få utnyttet fradraget) skal kunne nyte godt av dette, vil KrF gi dem 5 000 kroner i kontanter. Dessuten vil KrF øke kontantstøtten. Jeg vil heller se på de to viktigste ordningene for lavinntektsfamilier: barnetrygden og prisene i barnehagen.
Barnetrygden får man, uansett om man er yrkesaktiv eller ikke. Barnetrygden er også den familiepolitiske ordningen som betyr mest for lavinntektsfamilier, og den hjelper familiene helt til barna blir myndige. Den er i dag på 970 kroner per måned per barn, det vil si 11 640 kroner i året helt til barnet er myndig. Denne summen har imidlertid vært uendret siden 1996, til tross for generell prisstigning og lønnsvekst. Skulle barnetrygden fulgt vanlig prisstigning, ville beløpet per barn per måned vært 15 300 kroner i året. Allerede i 2009 konkluderte Fordelingsutvalget: «At barnetrygden ikke er oppregulert, fører til at lavinntektsfamilier kommer stadig dårligere ut, og, alt annet likt, at vi får flere barn som lever i lavinntektsfamilier.» Barnetrygden kan prisjusteres. En prisjustering vil gi en månedlig trygd på 1 275 kroner, mot dagens 970 kroner. Det vil bety at utbetalingene til barnetrygden vil øke fra 14,7 mrd. kroner til rundt 19 mrd kroner (2011-tall). Fordelingsutvalget anbefalte en slik justering av barnetrygden i 2010. En slik reform er kostbar, og Venstres forslag om behovsprøving vil være en av flere muligheter til å dekke inn økningen i barnetrygden til lavinntektsfamiliene.
Da makspris i barnehage ble innført i 2003, var det først og fremst en gave til familier med romslig økonomi, siden familier med lavere inntekt i hovedsak betalte reduserte priser også tidligere. Makspris belønner dermed de med god inntekt. Man burde i stedet vurdere å begunstige dem med lavere inntekter. I dag har rundt en fjerdedel av kommunene reduserte priser for lavinntektsfamilier, basert på behovsprøving. I Oslo er minimumsprisen på 830 kroner per måned. I tillegg har noen bydeler i Oslo, Drammen og Stavanger gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.
Det er vellykket med gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i Oslo. Gratis kjernetid eller godt subsidierte priser er et tiltak for lavinntektsfamilier som kan vurderes i alle landets kommuner. Betalingen av barnehageplass bør differensieres etter behov i større grad enn i dag, slik at det kommer lavinntektsfamiliene mer til gode.
I tillegg til barnetrygden og barnehagesubsidieringen finnes det en rekke ulike familie- og sosialpolitiske behovsprøvde ordninger for lavinntektsfamilier. Mange av dem er innrettet mot småbarnsperioden. En generell gjennomgang av de ulike ordningene med tanke på en forenkling er å anbefale. En oppjustering av barnetrygden vil kunne gi mer støtte frem til barna er store og gjøre andre ordninger overflødige. Slik vil politikken treffe de som trenger det mest.
Les flere blogginnlegg fra Mathilde Fasting på hennes blogg her!
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
For raus same kva
