Hva vil egentlig Venstre?
Hadde bankene vært enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 9. mai 2018
I sitt svarinnlegg til meg 30. april skriver Abid Raja at Venstres primære forslag er å gi bankene større rom for skjønn i sin utlånspraksis.
Men gitt at dette ikke lar seg gjennomføre, vil Raja redusere bankenes mulighet for skjønn i utlånspraksisen ved å legge føringer på hvem bankene kan og/eller skal gi kreditt.
Rajas premiss er at de som får tildelt lån på kvoten for unntak for krav til egenkapital og inntekt til andre og tredje bolig eller annen «boligspekulasjon», fortrenger førstegangs låntagere som egentlig er fullt kredittverdige. Men det er vanskelig å få det til å stemme, ettersom bankene i dag, slik Raja også påpeker, ikke fullt ut utnytter mulighetene for å tildele lån utenfor rammene for egenkapital og inntekt.
Med andre ord: Hadde bankene vært enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån.
En forskrift som angir hvilke typer grupper som skal prioriteres ved utlån passer i et system med kredittrasjonering og ikke i et markedsbasert kredittsystem som det norske, hvor det i hovedsak er renten som brukes til å påvirke kredittmengden. Dersom Venstre ønsker å begrense investeringer i bolig fra dem som ikke skal bo i den selv, er det helt andre virkemidler de burde vurdere, som for eksempel endringer i skattesystemet.
Boliglånsforskriften er kommet for å begrense noen uheldige effekter på finansiell stabilitet av at renten er veldig lav. Men egentlig er forskriftens bestemmelser i stor grad fornuftige kredittvurderingskriterier bankene selv i utgangspunktet brukte på egen hånd.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 7.5.18. Se også:
Velment, men dårlig idé fra Venstre
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det er best å bo i sør
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
BSU-ordningen må utvikles, ikke avvikles
