Økonomisk politikk

Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land, skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 2. mai 2018

I Aftenposten 19. april forsøker Eric Nævdal ved Frischsenteret å gjendrive en myte om at «markedsøkonomien reddet oss fra 70-tallets lave vekst». Nævdal tar utgangspunkt i årlig vekst i arbeidsproduktiviteten for hele OECD-området fra 1970 til 2016 og viser at den beveget seg rundt 2 prosent pr. år frem til 2005, for deretter å falle nedover til 0,7 prosent i 2016.

Siden det er sammenhengen mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst Nævdal er opptatt av, blir det problematisk å lene seg på gjennomsnittstall for OECD, all den tid politikken har variert betydelig fra land til land.

I Japan var 70- og 80-tallet en gyllen vekstperiode, frem til finanskrisen i 1990 som innledet en 20-årig stagnasjonsperiode uten strukturreformer. Utviklingen i Storbritannia og USA var tilnærmet motsatt. Storbritannias dype stagnasjon på 70-tallet ble, etter en krevende reformperiode, avløst av en sterk vekstperiode som varte fra midten av 90-årene til midt på 00-tallet. Tyskland ble først kurert for stagnasjonen på 90-tallet etter Hartz-reformene i 2003, Frankrike reformerer nå, mens det reformvegrende Italia knapt har opplevd vekst siden midten av 90-tallet.

De negative følgene av 70-tallets statsinngrep i markedets funksjonsmåte og et hemmende skattesystem, ble i Norge motvirket av et heldig sammentreff mellom økte oljeinvesteringer og økende oljepris. Dette nevner ikke Nævdal. Etter liberaliseringsreformene på 80- og 90-tallet økte arbeidsproduktiviteten med 3 prosent årlig i perioden 1996-2006, sammenlignet med henholdsvis 2,5 og 0,8 prosent i periodene 1971–1995 og 2006–2013 (SSB). De svenske reformerfaringene synes å bekrefte de norske.

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 30.4.18.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester