Økonomisk politikk

Var virkelig 70-tallet bedre enn sitt rykte?

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land, skriver Lars Peder Nordbakken.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 2. mai 2018

I Aftenposten 19. april forsøker Eric Nævdal ved Frischsenteret å gjendrive en myte om at «markedsøkonomien reddet oss fra 70-tallets lave vekst». Nævdal tar utgangspunkt i årlig vekst i arbeidsproduktiviteten for hele OECD-området fra 1970 til 2016 og viser at den beveget seg rundt 2 prosent pr. år frem til 2005, for deretter å falle nedover til 0,7 prosent i 2016.

Siden det er sammenhengen mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst Nævdal er opptatt av, blir det problematisk å lene seg på gjennomsnittstall for OECD, all den tid politikken har variert betydelig fra land til land.

I Japan var 70- og 80-tallet en gyllen vekstperiode, frem til finanskrisen i 1990 som innledet en 20-årig stagnasjonsperiode uten strukturreformer. Utviklingen i Storbritannia og USA var tilnærmet motsatt. Storbritannias dype stagnasjon på 70-tallet ble, etter en krevende reformperiode, avløst av en sterk vekstperiode som varte fra midten av 90-årene til midt på 00-tallet. Tyskland ble først kurert for stagnasjonen på 90-tallet etter Hartz-reformene i 2003, Frankrike reformerer nå, mens det reformvegrende Italia knapt har opplevd vekst siden midten av 90-tallet.

De negative følgene av 70-tallets statsinngrep i markedets funksjonsmåte og et hemmende skattesystem, ble i Norge motvirket av et heldig sammentreff mellom økte oljeinvesteringer og økende oljepris. Dette nevner ikke Nævdal. Etter liberaliseringsreformene på 80- og 90-tallet økte arbeidsproduktiviteten med 3 prosent årlig i perioden 1996-2006, sammenlignet med henholdsvis 2,5 og 0,8 prosent i periodene 1971–1995 og 2006–2013 (SSB). De svenske reformerfaringene synes å bekrefte de norske.

Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 30.4.18.

Relatert

Kristin Clemet

Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig

KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.

InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Den hellige norske organiseringen av kraftnettet

NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Regjeringens boligmelding – for mye og for lite

Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.

Boligpolitikk

Lars Peder Nordbakken

Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge

Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Maria Bakken

Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?

Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.

Bistand og utvikling