På tide å skrote lærernormen

Det er lite hensiktsmessig med en kostbar lærertetthetsnorm som ikke fører til særlig bedre skoler.

Publisert: 9. april 2025

I Norge har vi en rekke bemanningsnormer. I grunnskolen er det for eksempel en norm for hvor mange lærere det skal være per elev helt ned på klassenivå. Normen ble vedtatt i 2018. I et nylig utgitt Civita-notat går jeg gjennom bemanningsnormene i oppvekstsektoren. Mye tyder på at bemanningsnormen i grunnskolen bør avvikles.

Til tross for at det finnes noen indikatorer på at mindre klasser reduserer prestasjonsforskjellene mellom elever, er de generelle funnene i forskningen på effekten av klassestørrelser på elevenes prestasjoner, heller blandet. Det finnes ingen klare og entydige bevis på at færre elever per lærer bidrar til mindre forskjeller i skolen.

Dette indikerer også evalueringene av lærertetthetsnormen i Norge. Disse finner liten eller ingen sammenheng mellom elevers trivsel og læring og innføring av lærernormen. Nasjonale prøver, karakterer og funn fra Elevundersøkelsen har heller ikke endret seg etter innføringen av normen.

Selv om lærernormen gir like ressurser per barn, gir den ikke nødvendigvis likeverdighet når det gjelder kvalitet og tjenestetilbud. Det er de store skolene i velstående strøk i folkerike byer og kommuner som hadde fått mest igjen for normen, fordi de ekstra ressursene spres tynt utover, i stedet for å brukes på en slik måte at de treffer skoler med størst behov, eller der den forventede effekten er størst.

Det er den enkelte kommune som vet best hvor utfordringene er størst, og hvor de ekstra ressursene eventuelt gjør mest nytte for seg. Men kommunene får hendene bundet av lærernormen.

Blant OECD-land ligger Norge helt på topp når det gjelder ressursbruk på utdanningssektoren. I gjennomsnitt bruker landene i OECD 4,9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på utdanningsinstitusjoner. Norge bruker over 6 prosent. Hvis bemanningsnormen i grunnskolen avvikles, vil Norge fortsatt ligge helt i toppsjiktet når det gjelder ressursbruk.

Norge har høy lærertetthet. Vi har færre elever per lærer i grunnskolen enn sammenlignbare land som Danmark, Finland og Sverige, og Norge har vesentlig høyere lærertetthet enn OECD-gjennomsnittet. Til tross for dette gjør vi det ofte relativt dårlig i internasjonale undersøkelser.

Hvis en ser på resultatutviklingen i den norske skolen etter at lærernormen ble innført, viser de norske resultatene for Pisa 2022 en tilbakegang i prestasjoner i alle de tre fagområdene sammenliknet med 2018. Dette indikerer at normen for tetthet av lærere ikke har påvirket skoleprestasjonene i vesentlig positiv grad.

Lite tyder altså på at økt bemanning har ført til særlig bedre tjenester i norsk skole. Redusert antall elever per lærer gir blandede resultater, og har i beste fall liten effekt. Samtidig har det relativt store kostnader. Derfor bør bemanningsnormen i grunnskolen avvikles eller endres.

Innlegget er publisert i Finansavisen 7.4.2025.