Nytenkning i økonomifaget
Studentene lærer om effektive markeder, om komparative fordeler, om usynlig hånd – mens den virkelige verdens forviklinger og nyanser er godt skjult i alle forutsetningene som tas for å rendyrke modellene. Hvor er rommet for de kritiske diskusjonene av det som er minst like viktig som kurvene og ligningene?, spør Mathilde Fasting i Magma.
Publisert: 21. mars 2012
«Ifølge professor Dani Rodrik ved Harvard lider økonomisk undervisning på lavere nivå av forenklinger – studentene lærer om effektive markeder, om komparative fordeler, om usynlig hånd – mens den virkelige verdens forviklinger og nyanser er godt skjult i alle forutsetningene som tas for å rendyrke modellene. Hvor er rommet for de kritiske diskusjonene av det som er minst like viktig som kurvene og ligningene?
Økonomi må settes inn i en helhet, også på bachelornivå.»
Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, skriver for Econas blad Magma. Les hele artikkelen her.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
