Forskning

Noen ganger tar forskere feil

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 17. oktober 2020

Hannah Gitmark skriver 12.10.20 et innlegg med tittelen Politikk og virkelighet. Hun trekker frem de siste ukenes rapporter fra henholdsvis SSB om ulikhet og Frischsenteret/NMBU om formuesskatt. Begge peker, ifølge Gitmark, på forhold som høyresiden er uenig i, og derfor tar den ikke hensyn til konklusjonene.

Men det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest.

Gitmark etterlyser debatter om politiske løsninger og skriver: «Motargumenter bør løftes fram, metoder diskuteres. Det er sjelden én studie alene gir et fullverdig bilde av en problemstilling.»

Jeg er enig, og det er dette flere nå har gjort, både når det gjelder SSB-rapporten og utredningen fra Frischsenteret.

Det er for eksempel flere ting å si om den måten SSB-forskerne nå vil måle ulikhet på.

For det første disponerer ikke eierne tilbakeholdte overskudd i virksomhetene sine på samme måte som inntekter de har personlig. Det har advokat Bettina Banoun redegjort for i DN 13.10.2020. Særlig vesentlig er det at eiere må betale utbytteskatt på 31,68 prosent, noe som reduserer det de kan disponere.

For det andre er det neppe mulig å sammenligne denne ulikhetsberegningen med tallene fra andre land. Min kollega Marius Doksheim har skrevet et Civita-notat, Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet, hvor også flere momenter diskuteres.

Når det gjelder Frischsenteret/NMBUs analyse, pågår det en frisk faglig debatt i DNs spalter om metoden som er benyttet. I tillegg er det mange som reagerer på den overraskende hovedkonklusjonen som Knut Røed ga i Politisk kvarter 6.10.20: «Som gjennomsnitt fører faktisk høyere formuesskatt til at det blir noe flere arbeidsplasser i de bedriftene som eies av de som betaler skatten». Det er mye som tyder på at dette ikke stemmer, noe jeg og min kollega Steinar Juel skrev om i Aftenposten 8.10.2020.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 15. oktober 2020.

Relatert

Mathilde Fasting

Ingen kan trylle vekk skatten

Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Null rike nullskattytere

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godt hjulpet av LO og SV, har siden regjeringsskiftet brukt en palett av argumenter for å forsvare regjeringens skattepolitikk.

FormuesskattSkatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Politikk og samfunnSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Høyere utdanningUtdanning og forskning