Statskapitalisme er en dårlig løsning
Jeg har ingen tro på at en klimapolitikk basert på store subsidier i lengden vil være bærekraftig, særlig når EU-landene står overfor enda større demografiske utfordringer enn Norge.
Publisert: 8. mars 2021
Kjell Roland beskriver i en kronikk hvordan EU legger opp til en strategi for klimanøytralitet i 2050 med at staten skal plukke vinnere og gi dem omfattende subsidier (Aftenposten 28. februar). Roland antyder at Norge bør gjøre noe tilsvarende, noe flere partier, i ulik grad, også angir.
Det er minst fire problemer med en slik strategi:
• Den har vært prøvd før, også i Norge, og ble forlatt fordi man over statsbudsjettet endte opp med å måtte dekke store kroniske underskudd i bedrifter.
• Når private aktører satser på nye prosjekter, bruker de egne penger som de kan tape. Går staten inn i prosjekter, er det med andres penger. Går det galt, rammes ikke beslutningstagerne. Private er derfor normalt mer kritiske og resultatorienterte enn staten.
• Statlig plukking av vinnere med tilhørende subsidier betyr økt maktkonsentrasjon til noen store, private kapitaleiere og staten. Muligheter for store subsidier gjør at private aktører anstrenger seg mye for å tilpasse seg subsidiereglene og mindre for å skape noe nytt.
• Med noen unntak har EU-regjeringene svært store underskudd og høy gjeld. Jeg har ingen tro på at en klimapolitikk basert på store subsidier i lengden vil være bærekraftig, særlig når EU-landene står overfor enda større demografiske utfordringer enn Norge.
Innstillingen til Klimaomstillingsutvalget som kom i fjor høst, og som ble ledet av Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen, angir en annen strategi hvor markedet brukes mer. Det er en klart bedre strategi.
Innlegget er publisert hos Aftenposten 6.3.2021.