Staten kan aldri bli en god eier i Statkraft
Staten og andre offentlige institusjoner kan aldri bli en god eier i selskaper som har profitt som hovedformål – uavhengig av hvem som sitter i regjering, skriver Mats Kirkebirkeland i DN.
Publisert: 21. august 2016
På tross av klare retningslinjer og en tverrpolitisk enighet om hvordan staten skal opptre som eier i næringslivet, så makter ikke norske politikere – av alle farger – å holde fingrene av det fruktfatet av kapital og påvirkningsmuligheter, som de statlige eierpostene representerer. Høyre og andre partiers høyttenkning om å delprivatisere Statkrafts internasjonale virksomhet er en god start. Men man bør gå lenger.
Det er viktig å minne om at det ikke er statens eierskap i Statkraft som sikrer fellesskapets rettmessige andel av verdiene fra de norske fossefallene. Det er grunnrentebeskatningen som sørger for at mesteparten av grunnrenteinntektene tilfaller det norske folk. Det offentlige eierskapet representerer derimot et betydelig potensial for effektivitetstap på veien til statskassen.
Høsten 2015 skrev jeg et Civita-notat om kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren, og hvordan dette eierskapet, og ikke minst hjemfallsinstituttet, hindrer effektivitet og investeringskraft i kraftsektoren. Notatet argumenterer for at skatt, i form av en høy grunnrentebeskatning, er et mye mer effektivt verktøy for å sikre fellesskapets og lokalsamfunnets andel av naturressursene, enn direkte offentlig eierskap.
Det er på tide å tenke høyt om en privatisering av hele Statkraft. Hjelmfallsinstituttet og offentlig eierskap tilhører en industripolitikk som er utgått på dato. Staten og andre offentlige institusjoner kan aldri bli en god eier i selskaper som har profitt som hovedformål – uavhengig av hvem som sitter i regjering.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 18.8.16.