Økonomi og velferd
Staten kan aldri bli en god eier i Statkraft
Staten og andre offentlige institusjoner kan aldri bli en god eier i selskaper som har profitt som hovedformål – uavhengig av hvem som sitter i regjering, skriver Mats Kirkebirkeland i DN.
Publisert: 21. august 2016
På tross av klare retningslinjer og en tverrpolitisk enighet om hvordan staten skal opptre som eier i næringslivet, så makter ikke norske politikere – av alle farger – å holde fingrene av det fruktfatet av kapital og påvirkningsmuligheter, som de statlige eierpostene representerer. Høyre og andre partiers høyttenkning om å delprivatisere Statkrafts internasjonale virksomhet er en god start. Men man bør gå lenger.
Prinsipal-agent problematikk, som eksisterer i alle virksomheter, forsterkes ved statens eierskap, fordi en god eier aller helst skal være tett på den daglige driften. Med staten som eier er dette en umulighet, grunnet statens dobbeltrolle som både eier og regulator. Staten kan med andre ord aldri bli en god eier i slike selskaper.
Det er viktig å minne om at det ikke er statens eierskap i Statkraft som sikrer fellesskapets rettmessige andel av verdiene fra de norske fossefallene. Det er grunnrentebeskatningen som sørger for at mesteparten av grunnrenteinntektene tilfaller det norske folk. Det offentlige eierskapet representerer derimot et betydelig potensial for effektivitetstap på veien til statskassen.
Høsten 2015 skrev jeg et Civita-notat om kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren, og hvordan dette eierskapet, og ikke minst hjemfallsinstituttet, hindrer effektivitet og investeringskraft i kraftsektoren. Notatet argumenterer for at skatt, i form av en høy grunnrentebeskatning, er et mye mer effektivt verktøy for å sikre fellesskapets og lokalsamfunnets andel av naturressursene, enn direkte offentlig eierskap.
Det er på tide å tenke høyt om en privatisering av hele Statkraft. Hjelmfallsinstituttet og offentlig eierskap tilhører en industripolitikk som er utgått på dato. Staten og andre offentlige institusjoner kan aldri bli en god eier i selskaper som har profitt som hovedformål – uavhengig av hvem som sitter i regjering.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 18.8.16.
Publisert: 21. august 2016
Relatert
Kristin Clemet
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.
Boligpolitikk
Lars Peder Nordbakken
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Maria Bakken
Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.
Bistand og utvikling