Uforutsigbart skatteopplegg

Det er ikke forutsigbart for norsk privateid næringsliv når Arbeiderpartiet øker formuesskatten i 2021 med over ni milliarder kroner. Det gir dårligere rammevilkår og stor uforutsigbarhet for norske eiere, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 23. november 2020

Det er litt uklart hva Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda vil med sitt svar til oss i DN 19. november om Arbeiderpartiets skatteopplegg for 2021.

Arbeiderpartiet og Gitmark mener at Arbeiderpartiets skatteopplegg er forutsigbart for norsk næringsliv, fordi selskapsskatten holdes uendret. Vi mener at det ikke er forutsigbart for norsk privateid næringsliv når Arbeiderpartiet samtidig øker formuesskatten i 2021 med over ni milliarder kroner og varsler at den kan øke enda mer i årene som kommer uten at det er satt noen øvre grense. Det kan selvsagt ikke bety noe annet enn dårligere rammevilkår og stor uforutsigbarhet for norske eiere.

Formuesskatten er, som Gitmark skriver, formelt sett en del av eierbeskatningen. Men det er virkelighetsfjernt å tro at den ikke har noe med bedriftene å gjøre. Det er avkastningen etter at alle skatter er betalt, som avgjør hvor mye det kan investeres og hva det investeres i.

Utlendinger har ikke formuesskatt på bedrifter som de eier i Norge (og normalt heller ikke i andre land). Det har nordmenn, og for norske eiere vil derfor formuesskatten være en kostnad, uansett hvor de investerer.

Dermed blir også avkastningen etter skatt forskjellig for den norske og den utenlandske investoren.

Nordmenn kan spare formuesskatt ved å investere i formue som har lavere verdsettelse enn børsnoterte aksjer, eller de kan flytte ut. Ingen av delene tjener lokale private bedrifter og arbeidsplasser.

Å skille ut såkalt arbeidende kapital er ikke enkelt, men et forsøk på å imøtekomme ønsket om å skjerme bedriftene og skattlegge dem mindre, mens for eksempel luksuriøse privatboliger gjerne kan beskattes mer. Forliket som ble inngått i Stortinget i 2016, endte med ikke å inkludere bankinnskudd i arbeidende kapital, men det kunne gjerne vært inkludert. Poenget med å ha lave, men like rabatter på arbeidende kapital er nettopp at dette er den delen av formuen som er næringskapital og derfor er satt i arbeid.

Det Ap nå foreslår, omtrent dobler formuesskatten på næringskapital sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Gitmark nevner at ordningen med utsatt betaling av formuesskatt nesten ikke blir brukt og mener det er et bevis på at formuesskatten ikke er noe problem. Men årsaken er meget enkel: Renten til kemneren på beløpet som eventuelt skal utsettes, var seks prosent i 2016. Det var altså billigere å låne pengene i banken for å betale skatten med en gang, noe bedriftseierne trolig greide å regne ut. Og uansett var dette bare en utsettelse. Skatten må betales til slutt uansett, og da er tidene kanskje enda dårligere for de bedriftene det gjelder.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 20. november 2020.