Hvordan en fjær blir til ti høns
SSBs analyse sier ingenting om hvordan investeringene faktisk er blitt påvirket etter nedsettelsen av selskapsskatten, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Publisert: 23. januar 2019
20.9.2018 hadde VG et oppslag om at en SSB-forsker hadde påvist at reduksjon av selskapsskatten ikke hadde ført til flere investeringer («Ga milliarder i skattelette – fikk null effekt»). Finansminister Siv Jensen uttalte i VG-oppslaget at nyere tall fra SSB viser at investeringene har økt, mens Øystein Dørum i NHO skrev på NHOs hjemmesider at analysen til SSB-forskeren ikke tok hensyn til andre forhold som kan påvirke investeringslysten.
Forskning på effekter av skatteendringer er interessant. Derfor ville jeg nylig undersøke hva SSB-forsker Geir Bjertnæs hadde funnet ut. Selv med flere søk på SSB sine hjemmesider og intens leting på nettet, var det ikke mulig å finne det VG refererte til som «fersk rapport» fra SSB. Derimot var det enkelt å finne en analyse som Bjertnæs hadde gjort i 2015, og som han skriver om i bladet Samfunnsøkonomen nummer 4, 2018, som utkom dagen etter VG-oppslaget, og som antagelig var kilden til VGs oppslag.
Problemet er bare at Bjertnæs ikke har sett på faktiske endringer i investeringer etter at selskapsskatten ble satt ned gradvis fra 2014. Det han derimot har gjort, og som han bekreftet i en telefonsamtale 15.1.2019, er en analyse av en teoretisk engangsnedsettelse av selskapsskatten med tre prosentpoeng og effektene det vil ha på velferd. I analysen fra 2015 konkluderte Bjertnæs med at modellsimuleringen viser at reduksjonen i selskapsskatten, isolert sett, vil gi mer investeringslyst, høyere lønninger og mer dynamikk og flere ansettelser i bedriftene. Det negative vil være at arbeidstilbudet blir mindre, fordi han i analysen forutsetter at inntektsskatten øker.
Det Bjertnæs’ analyse forteller oss, er at skatteendringer påvirker enkeltpersoners og bedrifters tilpasninger. Analysen sier ingenting om hvordan investeringene faktisk er blitt påvirket etter nedsettelsen av selskapsskatten. Dessuten ble ikke inntektsskatten satt opp, slik analysen fra 2015 forutsetter, den ble i virkeligheten satt ned. Derimot ble utbytteskattesatsen økt.
VGs oppslag er altså feil. Og enda verre blir det når noen etterlater inntrykk av at det Bjertnæs har forsket på, er formuesskatten, slik NHH-student Anne Aase Rokkan gjorde i BT 14.1.
Det er fint at det brukes fakta i politisk argumentasjon, men da må det være fakta – ikke fri fantasi.
Innlegget var publisert i Finansavisen tirsdag 22. januar 2019.
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
