Regjeringen har latt en gyllen sjanse gå fra seg til å gjøre skattesystemet mer rettferdig
Regjeringen og støttepartiene kunne gitt skattesystemet en bedre fordelingsprofil og bedre miljøprofil, og dessuten lavere skattesats til alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Publisert: 10. november 2016
Regjeringen og støttepartiene kunne gitt skattesystemet en bedre fordelingsprofil og bedre miljøprofil, og dessuten lavere skattesats til alle.
Da Scheel-utvalget la frem sitt forslag til skattereform i NOU 2014:13, foreslo de at flere dårlig begrunnede særfradrag i skattesystemet burde fjernes.
Blant disse var skatteklasse 2, BSU-fradraget og fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted.
Slike særfradrag gjør at skattesystemet blir mindre transparent og gir flere utilsiktede konsekvenser – altså at folk tilpasser seg systemet.
Den generelle skattesatsen må dessuten være høyere for å kompensere for fradragene.
Mer lønnsomt å være hjemme
I tillegg har skattefradragene direkte uheldige konsekvenser.
Skatteklasse 2 gjør det for eksempel mer lønnsomt å være hjemmeværende hvis du er gift, og er dermed i praksis en overføring fra alle andre – aleneforeldre og samboere inkludert – til dem som selv velger å være hjemme, noe de gjerne gjør fordi den ene ektefellen tjener godt fra før.
Det er dårlig likestillingspolitikk og dårlig fordelingspolitikk.
Det skal sies at Regjeringen faktisk prøvde å fjerne skatteklasse 2 i 2015-budsjettet, men KrF satte foten ned.
Andre virkemidler som er mer treffsikre
Skattefradrag for BSU-sparing tilgodeser kun unge som faktisk har råd til å spare penger, gjerne med foreldrenes hjelp. De som sitter godt i det, kan dessuten nyte godt av BSU lenge etter at de har kjøpt sin første bolig.
Regjeringen har valgt å utvide BSU-ordningen, i stedet for å avvikle den.
Fradraget for (lange) jobbreiser er et fradrag med en håpløs miljøprofil, og en premie for å bosette seg langt unna jobben. Dette er ikke noe vi burde finansiere, og i hvert fall ikke gjennom skattesystemet.
Hvis problemet er høye boligpriser i byen eller arbeidsmarkedsmobilitet, er det andre virkemidler som er mer treffsikre.
Gode forutsetninger for å fjerne fradragene
Å fjerne disse fradragene er god fordelingspolitikk, god miljøpolitikk, og god samfunnsøkonomi.
Regjeringen burde gjort det uansett. Men i tillegg har Regjeringen hatt uvanlig gode forutsetninger for å fjerne fradragene.
Skattereformen var en god anledning til å lansere endringer som isolert sett er upopulære, fordi man samtidig kunne vise velgerne helheten i sin løsning.
I tillegg kunne skattelettene som er gitt i perioden, sukret pillen.
Det er mye enklere å fjerne særfradrag når man samtidig gir lettelser – det reduserer faren for triste historier om enkeltpersoner som er kommet dårlig ut.
Fjerne skatteklasse 2
Ifølge et nytt Civita-notat kunne fjerning av skatteklasse 2 og pendlerfradraget tilsammen gitt økte skatteinntekter på 1,7 milliarder kroner.
Med BSU er tallet oppe i nærmere 3 mrd. kroner.
Disse pengene burde Regjeringen brukt til å redusere oljepengebruken. Men pengene kunne også vært brukt til å finansiere ytterligere skattekutt. Det ville uansett vært en fornuftig endring.
I stedet har Regjeringen latt en gyllen sjanse til å gjøre skattesystemet mer rettferdig, fornuftig og miljøvennlig gå fra seg.
Innlegget var publisert i Aftenposten 8. november 2016.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
