Formuesskatt

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Mathilde Fasting

Publisert: 16. september 2021

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften.»

Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag.

Fordi svært mange i Norge eier bolig, vil formuesbeskatningen i gjennomsnitt fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.

I valgkampen har beskatning av formue vært et tema, men det er stort sett næringsformuer som har vært diskutert. Derfor er det verdt å se nærmere på hvordan næringsformuer beskattes, ikke bare hvordan totale formuer beskattes.

Da er bildet et annet.

Det er tre skattearter som er relevante for eiere av næringskapital: Selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Selskapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten er 31,7 prosent, til sammen gir dette en marginalskatt på 46,7 prosent. I tillegg kommer formuesskatten.

Marginalbeskatningen for hver enkelt eier av næringskapital vil variere, avhengig av avkastning. Legger vi inn en avkastning på fem prosent, tilsvarende forventet bruttoavkastning for Oljefondet, blir marginalskatten opp til 56,1 prosent. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved tre prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, 55,5 prosent ved ti prosent bruttoavkastning.

Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.

I et Civita-notat har jeg sammenlignet marginalbeskatningen for norske næringslivseiere med noen av våre naboland. Vi ligger langt høyere enn Sverige, og svenskene har heller ikke arveavgift, og vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2021.

Beskatningen av eiere av næringskapital i utvalgte land i Europa

Relatert

Mathilde Fasting

Skattekonkurransen

Norge har den strengeste og mest omfattende formuesskatten og en av Europas høyeste utbytteskattesatser. Det hjelper lite at folk flest i Norge har gunstig boligbeskatning.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt i teori og praksis

Eierskattene i Norge har økt. Menons rapport viser det, og det gjør også summen av betalt formuesskatt. Det bør bekymre alle som er opptatt av å utvikle norskeid næringsliv.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Ingen kan trylle vekk skatten

Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

FormuesskattSelskapsskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Ingen skattehull for norske holdingselskaper

Påstanden om skattehull for norske holdingselskaper stemmer ikke. De 3100 milliarder i opparbeidede verdier er investert i norsk næringsliv, og om skatt på dette skulle tvangsinndrives, ville det redusere verdiskaping og arbeidsplasser.

FormuesskattSkatt og avgifter