Nødvendig med slangen i skatteparadiset
Panama Papers er «offentligheten» på sitt aller beste. Den avdekker skyggesider ved den moderne markedsøkonomien, noe som er helt nødvendig for at den skal fungere. Mathilde Fasting på Minervanett.no.
Publisert: 7. april 2016
Panama Papers er «offentligheten» på sitt aller beste. Den avdekker skyggesider ved den moderne markedsøkonomien, noe som er helt nødvendig for at den skal fungere.
Det er allerede skrevet mange spaltemetere om de over 11 millionene dokumenter som er lekket fra panamafirmaet Mossack Fonseca, og det bør fortsette. Saken handler om flere ting; både lovlige og ulovlige. De ulovlige dreier seg om å skjule midler fra kriminell virksomhet eller undra skatt, mens de lovlige handler om skatteplanlegging og enklere operasjonalisering av virksomheter. Likevel, begge deler vekker raseri, harme og moralsk indignasjon.
I 2010 skrev jeg sammen med Ulla Fjeldstad pamfletten Marked og moral, og vi slo fast at markedet trenger moral. Markedsøkonomien har medført velstand og bedre levekår for store deler av verden, men markedet er ikke feilfritt eller problemfritt av den grunn. De grunnleggende etiske og filosofiske betraktningene rundt markedet og markedssamfunnet har ikke nødvendigvis forandret seg på samme måte som levekårene.
Essensen av den historiske gjennomgangen i Marked og moral var at fremveksten av markedet og et kapitalistisk økonomisk system var tett knyttet til en debatt om moral og etikk. Det er altså ikke riktig å si at markedsforkjemperne på 1700-tallet generelt ønsket en ren laissez-faire–økonomi, der hver enkelt bare kunne forfølge sin egeninteresse. Snarere var opplysningstenkerne svært opptatt av nettopp moralen og hva den betydde for økonomien.
Uten en moralsk grunnmur både er og var et fritt marked utenkelig, og uten ytringsfrihet og en offentlig, kritisk debatt, vil skyggesidene raskt få overtaket. Normer snakker vi snakker om er ærlighet og sannferdig informasjon, fravær av korrupsjon og respekt for avtaler.
Så lenge det ikke er transparens og åpenhet, kan fristelsene bli store. For selskaper eller andre som ønsker å tøye grensene, vil det alltid være mulig å finne anledning. Men er lovsystemene gode, blir det vanskeligere, og risikoen blir større.
Skatteplanleggingsselskaper finner smutthull i lovverket, de gjør ikke noe ulovlig og har «ryggen fri» i møte med loven. Det underliggende spørsmålet er om juridisk rett er godt nok, eller om etikk og moral også spiller en rolle. Det handler om lover og regler, men også om tillit og moralske vurderinger når man velger å registrere selskaper i skatteparadiser.
I forbindelse med lanseringen av pamfletten skrev jeg at det går et viktig skille mellom lov og ulov – og rett og galt. Loven kan ikke, og bør ikke, regulere alt. Selv den som holder seg innenfor loven, kan opptre uetisk eller umoralsk – akkurat som en som bryter loven, under gitte omstendigheter kan handle moralsk.
Åpenhet, diskusjon, informasjon og transparens bidrar til at dårlige reguleringer, umoral og andre negative forhold har mye større sjanse for å bli oppdaget i et demokratisk samfunn. Du kan «gjøre hva du vil», men du må ta konsekvensene, og du må leve med risikoen for å bli avslørt, dersom du driver med aktiviteter som enten juridisk eller moralsk ikke aksepteres eller fordømmes. I et liberalt samfunn er det lov å være umoralsk, men det er fremdeles umoralsk å være umoralsk.
Nettopp derfor er det viktig at Panama Papers får konsekvenser, ikke bare for dem som begår lovbrudd, men også for dem som utformer lover og avtaler.
Innlegget var publisert på Minervanett.no onsdag 6. april 2016.
Pamfletten Marked og moral finner du på Civitas nettsider her.
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
