Konstruktivt om det lite konstruktive «nullskattytere»
Det er ikke ofte at jeg får medhold av både Rødt og Senter for skatteforskning ved NHH.
Publisert: 9. februar 2024
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil diskutere skatt med «flere harde tall og mindre semantikk» i sitt svar til meg i DN 5. februar. Professor Jarle Møen ved NHH tar prisverdig bryet ved å skrive at han «så sjelden enig med Fasting at det er verdt en notis i avisen» (innlegg i DN 5. februar).
Sneve Martinussen følger opp denne intensjonen når hun langt på vei er enig med meg i at nullskattyterbegrepet ikke bør benyttes ukritisk, slik det ofte gjøres i dag, og Møen viser i sitt svar at nullskattytere ikke er et relevant begrep og henviser til prinsippkapittelet i Skatteutvalgets utredning (NOU 2022:20), der han selv satt som medlem.
I svaret Rødt har fått fra Finansdepartementet, står det blant annet: «I år hvor eiere av næringsvirksomhet av ulike grunner betaler lite i inntektsskatt, vil næringsvirksomheten, dersom den går med overskudd, fortsatt gi skatteinntekter til fellesskapet gjennom selskapsskatten. Videre kan det gi et riktigere bilde å se flere år under ett, siden eiere av næringsvirksomhet kan ha stor variasjon i årlige inntekter pga. blant annet realisasjon av gevinster/tap.»
Det understreker også dynamikken i hvem som er nullskattytere over tid.
Jeg slår fast at Sneve Martinussen, Møen og jeg er uenige om formuesskatten på arbeidende kapital, som utgjør cirka to tredjedeler av all formuesskatt. Møen trekker frem begrunnelser fra Skatteutvalget om formuesskatt på arbeidende kapital, men det var betydelig akademisk uenighet i utvalget når det gjaldt formuesskatten.
Mindretallet var langt på vei enig med meg.
Mange av høringsuttalelsene pekte også på formuesskattens uheldige virkninger. Jeg mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes, fordi det vil gi økt verdiskaping, styrket omstilling i norsk næringsliv, bedre kapitaltilgang til SMB-bedrifter, mindre utflytting fra Norge, og bidra til at gründere kan skape gode og lønnsomme bedrifter i Norge og likestille utenlandske og norske eiere.
Om fjerningen av formuesskatten på arbeidende kapital skal gis som en netto skattelette eller om andre skatter skal økes, kan de politiske partiene diskutere.
Jeg registrerer at Høyre, Venstre, KrF, Frp, MDG og flere stemmer i Sp og Ap vil ha en diskusjon om innretningen av eier- og næringsbeskatningen. Da bør flere tall, konstruktive bidrag og mindre semantikk, uten henvisning til nullskattytere, være utgangspunktet.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 7.2.24.