Har Ap og LO tenkt å innføre «exitskatt» for investorer i Norge også?
Mener LOs sjeføkonom at det skal betales skatt på verdier i holdingselskaper selv om aksjonærene ikke tar ut utbytter? Er dette det «skattehullet» Ap skriver om i sitt nye partiprogram?
Publisert: 24. oktober 2024
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO skriver i sin spalte i DN 15. oktober at «noe må gjøres med den økende ulikheten». Når Bjørnstads argumentasjon leses punkt for punkt, ser det ut til at dette «noe» er å beskatte opparbeidet overskudd innenfor aksjonærmodellen, løpende eller med en tidsfrist.
Bjørnstad eksemplifiserer dette ved å skrive at regelen som nå er foreslått med en forfallsdato for exitskatten, også burde vært brukt for eiere som ikke flytter: «De som ikke flytter har for eksempel ingen betalingsfrist på det de skylder, og heller ikke nye kapitalinntekter. Vi trenger en forfallsdato for disse også.»
Når Bjørnstad skriver at vi også må ha forfall på norske skatteregninger, mener han at vi skal avvikle aksjonærmodellen med fritaksmetoden, det vil si å gå tilbake til slik det var før 2005?
Og er dette det «skattehullet» som Arbeiderpartiet skriver om i sitt nye partiprogram?
Betyr dette at det skal betales skatt på verdier i holdingselskaper, selv om aksjonærene ikke tar ut utbytter?
Skatteutvalget fra 2022 gikk enstemmig inn for å beholde aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Så lenge inntektene i holdingselskapene investeres og ikke tas ut, påløper det ikke skatt. Det bidrar til nettopp det som var formålet med aksjereformene både i 1992 og i 2006, nemlig at det er ønskelig at investeringer og verdiskaping i størst mulig grad skjer gjennom aksjeselskaper, altså at de brukes så aktivt som mulig.
Fritaksmetodens begrunnelse er hensynet til å unngå kjedebeskatning, eller dobbeltbeskatning, når pengene kanaliseres innen samme selskapsstruktur. Den bidrar til at kapital ikke låses inne i selskaper som ikke tjener penger, men kan investeres andre steder som eierne finner mer lønnsomt.
Hvis fritaksmetoden fjernes, vil høyst sannsynlig opptjente overskudd i større grad bli værende i de opprinnelige selskapene. De kommer fortsatt ikke til utbyttebeskatning, og som samfunn får vi en mindre effektiv allokering av kapitalen.
Skatteutvalget fra 2003, som foreslo innføringen, skrev at «skattereformen skulle bidra til å gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering, bidra til gode generelle vilkår for å investere og arbeide i Norge sammenliknet med utlandet, og oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.»I et svarinnlegg 21. oktober peker Bjørnstad på forskning fra Annette Alstadsæter, som finner «en klar økning i investeringer i såkalte «private durable goods», vanligvis hytter eller hus. Til det er det å si at gjeldende regler gjør at fordelene ved å benytte firmagoder privat beskattes strengt, og misbruk er ulovlig.
De 3100 milliarder kronene i norske holdingselskaper som Bjørnstad skriver om, ligger ikke i kontanter på kistebunnen, og er ikke disponible til privat bruk. De er ikke på eiernes kontoer. De investeres fortløpende i eksisterende og nye bedrifter, som igjen betaler skatt og avgifter og som bidrar til å skape arbeidsplasser.
Dette er ikke et skattehull, men et solid system for verdiskaping og betaling av skatt.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 22.10.2024.
Relatert
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
