Relevant empiri i debatten om eierskatt
Hannah Gitmark argumenterer i et spaltistinnlegg for at formuesskatten ikke er skadelig for verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. De erfaringene vi har fått de siste årene, viser at dette ikke stemmer.
Publisert: 4. mai 2024
Hannah Gitmark i Agenda skriver i sin spalte 22. april at det må mer empiri og faglig basis inn i debattene om formuesskatt og eierskap i Norge.
Skal forskning og empiri gi innsikt i hvordan dagens rammevilkår for nasjonalt eierskap virker, må forskningen være basert på forutsetninger som næringslivet kjenner seg igjen i, og empirien være oppdatert. Flere av studiene Gitmark viser til, er eldre og gir begrenset innsikt i situasjonen som dagens bedriftseiere befinner seg i etter at formuesskatt og utbytteskatt er vesentlig skjerpet etter regjeringsskiftet i 2021. Det er ikke plass til å gå gjennom all empirien som Gitmark presenterer, men under følger et utvalg av nyere informasjon.
Tålepunktet er passert
Formen og innholdet i regjeringens skattepolitikk har passert tålepunktet for mange bedriftseiere og ekspansive gründere. En av de viktigste grunnene utflytterne oppgir for å flytte, er for høy eierbeskatning (formuesskatt og utbytteskatt), noe en masteroppgave fra to studenter ved NHH våren 2023 viste gjennom en bredt anlagt spørreundersøkelse. Nå kan det sikkert hevdes at en spørreundersøkelse alene ikke gir gode nok empiriske svar, men dette samsvarer med flytteårsakene som mange av utflytterne selv har pekt på i intervjuer i media. Faktum er at utflyttingen har vært rekordstor siden 2021.
Gitmark viser til at den totale kapitalbeskatningen i Norge er lavere enn i flere andre OECD-land og mener at beskatningen av norske bedrifter og eiere derfor ikke er spesielt høy. Snittet i OECD for selskapsskatt og utbytteskatt, som er de mest sentrale skattene som involverer næringsvirksomhet, i tillegg til formuesskatt, ligger på rett over 40 prosent. Selskapsskatten i Norge er på EU-snittet, men sammen med utbytteskatten, som regjeringen har skjerpet, er den samlede marginalbeskatningen på 51,5 prosent, den fjerde høyeste i Europa. Irland, Storbritannia og Danmark skårer litt høyere, men ingen av disse landene har formuesskatt som eieren av virksomhetene må betale personlig, og i Danmark er det generelle skattenivået på vei ned, ifølge Finanspolitikkutvalget.
Videre er det, ifølge Gitmark, ikke kapitalmangel i Norge. For store investeringer og emisjoner, som kan hente internasjonal kapital, er dette i hovedsak riktig. Men det er ikke tilfellet for bredden av små og mellomstore bedrifter og for de fleste oppstartsbedrifter. Kapitaltilgangsutvalget fra 2017, Skatteutvalget fra 2022 og senest nye uttalelser fra professor Ragnar Torvik, som er leder av Finanspolitikkutvalget, påpeker alle at formuesskatten har skadelige virkninger for kapitaltilgang og for norske bedrifters muligheter til omstilling og verdiskaping.
Selv i den profesjonelle delen av kapitalmarkedet er norsk privat kapital helt avgjørende for de mindre emisjonene. En oversikt fra Verdipapirforetakenes forbund mellom 2010 og 2023 viser at nordmenn bidrar med to tredjedeler av emisjonene (innhenting av egenkapital) på opp til 750 millioner kroner, og langt mer når det kommer til små og mellomstore bedrifter. Når norsk privat risikokapital, på grunn av formuesskatten, er mindre tilgjengelig, fører det til at færre lovende prosjekter for oppstart, vekst og omstilling i Norge får finansiering.
Erfaringene viser det motsatte
Gitmark mener at formuesskatt er viktig for effektiviteten i skattesystemet, fordi den reduserer behovet for andre, mer skadelige skatter. Analyser av hvor skadelige de enkelte skattene er, er helt avhengige av forutsetningene som gjøres. Mange akademiske analyser av formuesskatten har som hovedvirkning at formuesskatten reduserer personlig sparing. For lønnsmottakere er det en viktig virkning, men det er ikke den virkningen som norske næringsdrivende i formuesskatteposisjon er opptatt av. De ser på dette som et økt avkastningskrav, som gir reduksjon av tilgjengelig kapital og økt risiko.
Alle skatter har en omfordelende virkning, men fremstillingen Gitmark gir av at omfordelingen i samfunnet er helt avhengig av formuesskatten, stemmer ikke. Tidligere beregninger har estimert at av all politikk for å redusere ulikhet målt ved Gini, utgjør formuesskatt på næringskapital om lag 1–2 prosent. Slike beregninger tar heller ikke med seg skatt som bedriftseiere bidrar med via bedriftene sine, eller at avviklet formuesskatt på næringskapital ville gitt økte investeringer, økonomisk vekst og noe økte lønninger. Dette er virkninger som kan ventes å virke positivt på omfordelingen målt ved en dynamisk Gini-beregning.
Gitmark argumenterer overordnet for at formuesskatten ikke er skadelig for verdiskaping og omstilling i norsk næringsliv. De erfaringene vi har fått de siste årene, viser at dette ikke stemmer.
Innlegget er publisert i Altinget 2.5.2024.
Relatert
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere