Formuesskatt

Påstander og fakta om formuesskatten

Norge er det eneste landet i Vest-Europa som har formuesskatt på næringskapital. Det er litt rart at ingen spør seg selv hvorfor vi er «annerledeslandet» i denne sammenhengen. Mathilde Fasting svarer på påstander om formuesskatt.

Mathilde Fasting

Publisert: 9. august 2021

Den siste uken har formuesskattedebatten tatt av på nytt. Gustav Witzøe i Salmar sa i et intervju at han får mye mer formuesskatt dersom det blir regjeringsskifte, og at det kan bety at familien vil vurdere utflytting.

Norge er ett av tre land i Vest-Europa som har formuesskatt. De to andre er Sveits, som har et helt annet skattesystem, og Spania, der flere regioner, inkludert Madrid, nå har 100 prosent rabatt for næringsformue, det vil si ingen formuesskatt på næringskapital. Da Frankrike avskaffet formuesskatten, var argumentet at de ønsket utflyttede franskmenn tilbake til Frankrike. Det samme gjaldt da Sverige avskaffet formuesskatten, med det resultatet at flere svensker flyttet hjem og svært verdifulle svenske selskaper fremdeles er i Sverige.

Norge har en annen tilnærming til utflytting og nasjonalt eierskap enn våre naboland. Når Witzøe vurderer å flytte ut av hensyn til virksomheten, blir han behandlet som en som bryter samfunnskontrakten og ikke vil bidra til fellesskapet. SV foreslo tidligere i sommer en exitskatt på 70 prosent.

I debatten om formuesskatten fremmes det mange påstander som fortjener en kommentar. Her er noen av dem:

«Norge har lav kapitalbeskatning»: Dette stemmer, dersom vi inkluderer beskatningen for privatøkonomiske forhold. Det er særlig den gunstige boligbeskatningen som gjør at vi kommer godt ut av sammenligninger som gjøres av OECD. Ser vi derimot på beskatningen av privat eierskap i næringslivet, selskapsskatt og utbytteskatt, ligger vi i toppskiktet når vi sammenligner med relevante land i Vest-Europa. Legger vi til formuesskatt, vil Norge ligge på topp med opptil 56,1 prosent marginalbeskatning når bruttoavkastningen er på 5 prosent, som tilsvarer forventet bruttoavkastning for Oljefondet. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved 3 prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, til 55,5 prosent ved 10 prosent bruttoavkastning.

«Formuesskatten påvirker ikke investeringer og arbeidsplasser i økonomien, og en rapport viser at økt formuesskatt gir økt sysselsetting»: Her henvises det gjerne til Frischrapporten, som kom høsten 2020. Den er faglig omdiskutert. Det er ikke et empirisk funn i analysen at skjerpet formuesskatt gir økt sysselsetting. Dette er en antagelse forskerne har gjort, men det er ikke gitt at funnet deres kan «speilvendes». Forskerne har ikke sett på virkningene av en eventuell fjerning av formuesskatt på næringskapital. Men rapporten viser at formuesskatten vrir investeringer over fra børsnotering til unoterte selskaper, fordi verdsettelsen av disse i formuessammenheng er lavere. En konsekvens av at selskaper ikke noteres, er at mulighetene til å skaffe konkurransedyktig kapital, som børsnotering gir, blir mindre. Dessuten er (ned)salg av unoterte aksjer for å betale formuesskatt for de fleste svært vanskelig fordi aksjene ikke omsettes i et marked. Gründere får opp til 95 prosent av emisjonskapitalen fra nordmenn, og bedrifter helt opp til 350 millioner kroner får 83 prosent av emisjonskapitalen fra nordmenn. Det er kun store bedrifter som har et internasjonalt emisjonsmarked.

«Formuesskatten tapper ikke bedriftene for kapital – eiere må ikke ta utbytte for å betale formuesskatt»: Civita har, med hjelp fra NyAnalyse og Handelshøyskolen BI, undersøkt uttak av utbytte fra bedrifter i Norge som har eiere i formuesskatteposisjon og sammenlignet det med bedrifter som er eid av utlendinger. Tallene viser at det i de norske bedriftene blir tatt ut nesten dobbelt så mye i utbytte som i utenlandskeide bedrifter. Samtidig viser tallene at de utenlandske bedriftene betaler mer selskapsskatt, noe som indikerer at de er mer lønnsomme. Når disse funnene sammenstilles med svar på forskjellige spørreundersøkelser, både blant store og små privateide bedrifter, er det sannsynlig at svarene her stemmer med det empirien viser. Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon må ta ut utbytter for å dekke formuesskatten. I tillegg viser beregninger at skatteprovenyet fra utbytteskatten har gått fra null i 2005 til 22 milliarder kroner i 2021. Det kan også nevnes at eierbeskatningen i Norge (formuesskatt og utbytteskatt) har gått fra 3,4 mrd. (2021-kroner) til 29,2 mrd. kroner i 2021, en åttedobling. Provenyet har også økt under Solberg-regjeringen. I 2013 var tallet 17,9 mrd. kroner. Dette skyldes ikke bare at det har gått bedre med norske bedrifter, men også at regler for verdsettelser av formue har ført til skatteskjerpelser, ikke skattelettelser.

«Formuesskatten er en skatt på personer, ikke på bedrifter. Fjerner vi formuesskatten på arbeidende kapital, blir det mange nullskatteytere»: Formuesskatt utlignes på person, men som vist over, er formuen som beskattes, basert på bedriftseierskap. Derfor er personer med investeringer og bedriftseierskap avhengige av inntekter fra bedriftene de eier, for å betjene formuesskatten. Det stemmer ikke at det blir mange nullskatteytere, dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Vi har, ved hjelp av data fra Handeshøyskolen BI, analysert en 11-årsperiode for å finne ut om det var mulig å bli permanent personlig nullskatteyter, men det var det ikke. Det var svært få mennesker med formue som betalte null i personlig skatt mer enn tre ganger i løpet av de 11 årene. De andre åtte årene ble det derimot betalt mye skatt.

«Det blir ikke flere utenlandske bedrifter i Norge, og nordmenn og utlendinger konkurrerer på lik linje i oppkjøpssituasjoner av norske bedrifter»: Det er helt riktig at nordmenn får formuesskatt uansett og må regne det inn i avkastningskravene de har, men det er ikke riktig at utlendinger må gjøre det samme, fordi markedene ikke er perfekte, og den norske formuesskatten har store vridningseffekter og påvirker risiko og avkastningsbildet i praksis. Det vil sannsynligvis øke det de norske investorenes avkastningskrav og hindre børsnoteringer (se Lensberg og Johnsen, 2014). Sammenligner vi utviklingen mellom Norge og Sverige, finner vi at andelen av utenlandskeide bedrifter fra 2008 til 2018 steg med 26 prosent i Norge, mens den er blitt redusert med 11 prosent i Sverige (indeks 100 i 2008). Vi ser også at antall utenlandske bedrifter har økt blant de bedriftene som har mer enn 250 ansatte.

«Rike mennesker i Norge betaler nesten ikke skatt»: Denne påstanden er hentet fra en analyse av formuesutviklingen blant de 400 rikeste i Norge fra 2014 til 2018. Verdiøkningen i formuene er dividert med betalt skatt i perioden. Skatteprosenten som da fremkommer, er tre prosent. Hvis vi skulle benyttet denne metoden i for eksempel det norske boligmarkedet, ville vi kunne finne ut at alle som har bolig som har steget i verdi i denne 4-årsperioden, vil ha fått redusert skatteprosenten sin. Skatt må beregnes ut fra hva som er inntekter og gevinster i samme periode, ikke hva som står på papiret som ikke-realisert verdistigning.

Norge er som nevnt innledningsvis det eneste landet i Vest-Europa som har formuesskatt på næringskapital. Det er litt rart at ingen spør seg selv hvorfor vi er «annerledeslandet» i denne sammenhengen.

Kronikken var publisert i Nettavisen 7. august 2o21.

Publisert: 14. desember 2021