Koronakrisen er også en krise for privat næringsliv. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.
Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap. Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Publisert: 2. mai 2020
Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap.
Mange taper store summer, og mange kommer til å gå konkurs. I tillegg er Norge rammet av en oljekrise, og den norske kronen er svakere enn den har vært på svært lenge. Hvordan vil norsk, privat næringsliv se ut etter at krisene er over?
Hvor mange bedrifter har bankene overtatt som følge av konkurser? Og hvor mange bedrifter ender i utenlandske hender fordi norske bedrifter kan kjøpes billig?
Formuesskatten gir fordel for utlendinger
Jeg mener at formuesskatten er en dårlig skatt.
Én grunn til det er at den kun betales av norske eiere og derfor virker konkurransevridende. En annen grunn er at den må betales enten bedriften går med overskudd eller tap, hvilket også er årsaken til at mange norske eiere blir avhengige av å ta ut utbytte. Og utbyttet må være mye større enn formuesskatten, siden det også skal betales skatt av utbyttet.
Den samlede eierbeskatningen er 14-doblet i nominelle kroner siden 2006.
Formuesskatten for 2021 beregnes ut fra verdiene ved årsskiftet i 2020, før koronakrisen. Det betyr at mange må betale formuesskatt av verdier som nå ikke lenger er der, og vil bli tvunget til å utbetale utbytte for å betale skatt, selv om likviditeten er presset.
Denne særnorske skattemiksen av utbytteskatt og formuesskatt gjør det også mer lukrativt for utlendinger enn for nordmenn å kjøpe norske bedrifter, fordi de ikke behøver å ta hensyn til formuesskatt eller ta ut utbytte til dette når det går dårlig.
Norske bedrifter er på billigsalg
Dette problemet kan bli enda større nå.
Den lave kronekursen, kombinert med at mange bedrifter (nesten) går konkurs, gjør det enda mer interessant for utlendinger å kjøpe seg opp i norsk næringsliv. Norske bedrifter er på billigsalg, men de er aller billigst for utlendinger.
Det er fint at utlendinger investerer i Norge, men spørsmålet er hva som skjer med de utenlandskeide bedriftene på sikt og hvordan de påvirker sammensetningen av norsk næringsliv.
Vi vet ikke svarene, men det vi vet, er at vi trenger lokale eiere. Det er de som har lokalkunnskapen og kjenner norske bedrifter best. De er ofte best i stand til å vurdere risiko og avkastning på norske investeringer og prosjekter.
Kan likestille norske og utenlandske eiere
I den krisen vi er i nå, vil mye egenkapital og risikokapital gå tapt. Når vi samtidig vet at utbytteskatten ble skjerpet for norske eiere i forbindelse med skattereformen i 2016, samt at omlegginger i formuesskatten har ført til at inntektene til staten har gått opp i stedet for ned, er det stor risiko for at norskeid privat næringsliv vil være betydelig svekket i fremtiden.
Omstillingene som vil komme som følge av koronakrisen, og som vi uansett må gjennomføre på grunn av klimaproblemet og på sikt nedgang i oljeproduksjonen, trenger også norsk, privat kapital og norske eiere. Hvordan vil regjeringen sørge for at det blir tilgjengelig?
Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide. Alternativet er at norsk eierskap svekkes.
Innlegget var publisert i Aftenposten 30. april 2020.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Velferdsstaten er et pyramidespill
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
