Formuesskatten spiller en rolle
På grunn av formuesskatten kan utlendinger kjøpe norske bedrifter og skogeiendommer billigere enn nordmenn, skriver Mathilde Fasting i Trønderavisa.
Publisert: 17. oktober 2020
I et innlegg 14.10.20 skriver professor ved NHH, Jarle Møen, at formuesskatten ikke spiller noen rolle i forbindelse med investor Ola Mæles salg av skogeiendom til et tysk selskap. Møen begrunner dette med at Mæle fremdeles har en formue etter skogsalget, og derfor betaler han fremdeles formuesskatt så lenge han investerer pengene i andre virksomheter og ikke bruker dem opp på personlig forbruk.
Men formuesskatten virker også på andre måter enn den Møen trekker frem. Den fortrenger, som stortingsrepresentant Elin Agdestein påpeker, norsk eierskap fordi nordmenn må betale den, mens utenlandske kjøpere – i dette tilfelle tyskerne – ikke trenger å betale formuesskatt på den samme skogen. Derfor kan utlendinger regne på investeringen uten å ta hensyn til skatten, noe som betyr at deres avkastningskrav er lavere enn det en norsk eier må kreve, for også å kompensere for formuesskatt-regningen. Formuesskatten gir dermed nordmenn en ulempe i en slik budkonkurranse.
Utlendingene kjøper de beste norske bedriftene på grunn av lavere avkastningskrav og lite norsk privat kapital. Utenlandsk eierskap på Oslo Børs har økt fra 35 til 40 prosent fra 2000 til 2018. Offentlig sektor, som ikke betaler formuesskatt, har tilsvarende økt fra 25 til 35 prosent, mens private norske foretak har sunket fra 27 prosent til 12 prosent i samme periode.
Markedet for eierskap i norske bedrifter er internasjonalt. Avkastningskrav, verdsettelse og spilleregler bestemmes i det internasjonale kapitalmarkedet. Særskatt på norske bosatte eiere diskriminerer og fører til at de tar mindre risiko, søker investeringer med lav formuesverdi eller ender med å flytte ut.
Innlegget var publisert i Trønderavisa 15. oktober 2020.