Innovasjon og entreprenørskap

Formuesskatt er urettferdig, ufornuftig og en ulempe

Det hadde vært mye bedre å skattlegge utbytter som hentes ut av vellykkede startups, enn å kreve inn skatt lenge før suksessen er et faktum. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 23. juni 2017

Formuesskatten er urettferdig og ufornuftig, og en ulempe for norske bedriftseiere sammenlignet med utenlandske. Men regjeringen, som skulle trappe ned formuesskatten, har ikke vunnet debatten. Den har druknet i påstander om «skattelette til de rike». Etter så mye støy er det derfor litt ironisk at de heller ikke har vunnet saken. Statens inntekter fra formuesskatten er nær uendret i løpet av fireårsperioden.

Dette har flere årsaker. Blant dem er at verdsettingen av grunnlaget som skatten beregnes av, er satt opp, selv om prosentsatsen er satt ned. Det er selvsagt bra at man ikke lenger må skatte mer av maskiner og varelager enn av hotellrom og kontorlokaler. En formuesskatt bør ramme alle typer formue likest mulig. Men i sum har endringene gått omtrent opp i opp. Mange norske bedriftseiere har opplevd en vesentlig skatteøkning under denne regjeringen, særlig de som eier sine egne lagre, kontorlokaler, fabrikkeiendommer og så videre.

Formuesskatten er kanskje ikke noen katastrofe for den norske økonomien som helhet, i hvert fall ikke i oppgangstider, men det betyr ikke at den ikke skaper problemer for mange bedrifter. I tillegg til det urettferdige i at den må betales uansett om bedriften tjener eller taper penger, kan den ramme noen typer bedrifter spesielt hardt, og særlig bedrifter som kan bli viktige i fremtiden.

Kjennetegnet til mange bedrifter som lykkes i den nye økonomien, er at verdien av selskapet vokser mye raskere enn de løpende inntektene. Verdien av IT-bedrifter som får mange brukere kan gjøre et hopp, lenge før de tjener penger på dem. Det samme kan skje med innovative selskaper som gjør teknologiske gjennombrudd, eller får et nytt patent.

Formuesskatten kan slå hardt inn i denne fasen, og gjøre det attraktivt — eller nødvendig — å selge seg ut av selskapet for å finansiere skatten. Og de som kan betale mest, er utenlandske eiere som slipper norsk formues- og utbytteskatt.

Det finnes ingen såkalte «unicorns» i Norge, altså teknologibedrifter som har vokst til over en milliard amerikanske dollar i verdi. Sverige har til sammenligning syv slike teknologiselskaper. Formuesskatten er neppe eneste årsak til dette, men den gjør det i hvert fall ikke enklere. Det hadde vært mye bedre å skattlegge utbytter som hentes ut av vellykkede startups, enn å kreve inn skatt lenge før suksessen er et faktum.

Disse argumentene er selvsagt godt kjent for både regjeringen og støttepartiene, og de bruker dem hyppig selv. Desto merkeligere at de ikke klarer å gjøre mer med saken.