Eiendomsskatt eller skatt på salgsgevinst
En endring av skattereglene på eiendom bør skje forsiktig, for «å forandre for å bevare» det sterke selveierskapet i Norge, skriver Lars Kolbeinstveit.
Publisert: 30. januar 2018
Fortsatt høy grad av eierskap til eget hjem er ikke uforenelig med beskatning av bolig.
I et svar til Aftenpostens leder 22. januar skriver generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Andreas Meyer, at «arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store ulikheter.» Meyer har utvilsomt gode poenger, men det er likevel et paradoks at eiendom i liten grad beskattes, mens arbeid skattlegges tungt, blant annet gjennom inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Et skatteskifte, der samlet skattlegging ikke går opp, men skatter vris fra arbeid til eiendom, kan styrke både arbeidslinjen og selveierskapet.
En fornuftig skattlegging av bolig kan dempe etterspørselen etter boliger som investeringsobjekter og bidra til at det blir enklere for nyetablerere å komme inn på boligmarkedet. Samtidig er det viktig å ikke se seg blind på boligskatt som løsning. Tilbudssiden i boligmarkedet er avgjørende. Tekniske krav til bygging av boliger er omfattende og bidrar til å drive opp prisene. Det norske selveierdemokratiet, der svært mange eier sin egen bolig, har også mange gunstige effekter og må videreføres.
Det er gode grunner til å være bekymret for at eiendomsskatt ikke kompenseres med senkning i andre skatter, men innføres for å øke offentlige utgifter. Når en ikke vil effektivisere eller prioritere i offentlig sektor er eiendomsskatt fristende for politikere. Eiendomsskatten i Oslo er et eksempel på dette.
Vi bør innrette skattesystemet slik at det gjør minst mulig skade. Skatt på eiendom utpeker seg som en av de minst skadelige skattene og er derfor å foretrekke. Det er en skatt det er svært vanskelig å vri seg unna ved skatteplanlegging. Den kan også være rettferdig med tanke på at de som eier bolig, i snitt er mer velstående enn de som leier. Tilhengere av en form for nasjonal eiendomsskatt har likevel en lang vei å gå hvis de skal få politisk gjennomslag. For det første bør det etableres tverrpolitisk tillit til at samlet skattetrykk ikke går opp. For det andre er utformingen av eiendomsskatten vesentlig. Feil utforming kan gi svært usosiale utslag. Bunnfradrag kan kompensere for dette. Vi har ikke løpende inntekt fra boligene våre. Det er et argument for at det er salgsgevinst som bør skattlegges, samtidig som reduksjon i rentefradraget kan være hensiktsmessig. En endring av skattereglene på eiendom bør skje forsiktig, for «å forandre for å bevare».
Meyers forsvar for selveierskapet er viktig, men jeg faller av når han antyder at Stein Erik Hagen er så rik at han ikke skjønner seg på Ola og Kari Nordmanns behov. Størrelsen på lommeboken er ikke alltid irrelevant, men i debatten om eiendomsskatt har milliardærer som Hagen argumenter som bør drøftes ordentlig.
En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 29. januar 2018.
Relatert
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Skattekonkurransen
Skatt i teori og praksis
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
