Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Avgifter

Gi støtte til batteri, ikke til luksus

De tyngste, dyreste hybrid- og elbilene får mest statsstøtte i dag. Støtten bør knyttes til batteristørrelse – og trappes ned med tiden, skriver Haakon Riekeles.

Haakon Riekeles

Publisert: 5. april 2018

De tyngste, dyreste hybrid- og elbilene får mest statsstøtte i dag. Støtten bør knyttes til batteristørrelse – og trappes ned med tiden.

Avgiftspolitikken for å få en grønnere bilpark koster flere milliarder kroner i året i tapte avgiftsinntekter, og kostnaden vil bare øke. Klimamålene krever store utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, men personbiler utgjør kun rundt 20 prosent av disse utslippene. Å bruke så store ressurser på en mindre del av problemet, er ikke en god måte å nå klimamålene på.

Det er på tide å trappe ned støtten til elbiler og omprioritere ressursene.

Den viktigste støtten til elbiler er momsfritaket som koster tre milliarder kroner i året. Effekten er at desto dyrere en elbil er, inkludert desto mer ekstrautstyr og luksus den har, desto mer støtte får den. Det gir lite mening fra et klimaperspektiv.

Den nest viktigste støtten til elbiler er fritak fra engangsavgift. Det koster 700 millioner kroner i året, men den kostnaden hadde vært vesentlig høyere hvis ikke engangsavgiften hadde store fratrekk for null- og lavutslippsbiler. Fritaket belønner tunge elbiler.

Elbiler bidrar i det minste utvilsomt til lavere utslipp, i motsetning til ladbare hybridbiler. Uavhengige utslippstester viser at mange av disse har klart høyere klimautslipp enn det som er rapportert, både etter gamle og nye teststandarder, og avviket er større enn for andre biltyper. Å ha en engangsavgift som kraftig favoriserer biler med lave utslipp er problematisk når utslippsmålingene er lite pålitelige.

I tillegg til favorisering av lavutslippsbiler får ladbare hybridbiler et avslag i vektkomponenten som gjerne er verdt over 100.000 kroner per bil. Fra 1. juli i år blir avslaget noe mindre for biler med kort elektrisk rekkevidde, men det vil bety lite.

Avslaget er mest verdt for de tyngste og minst miljøvennlige bilene og koster staten 2,3 milliarder kroner i året. Så store avgiftsfordeler for hybridbiler er intet mindre enn en klimapolitisk skandale.

Å fjerne avgiftsfritakene og -fordelene til elbiler og ladbare hybridbiler ville ført til at salget falt til nesten null, slik erfaringer fra blant annet Danmark viser. Det er ikke et problem i seg selv for klimapolitikken, så lenge utslippene prises høyt nok til at de går ned. Utslipp fra veitransporten er allerede ilagt en høy CO2-pris, men går ikke nok ned. Skal klimamålene nås gjennom avgifter, må de være enda høyere.

SSB har anslått at marginalkostnaden ved å nå klimamålene for ikke-kvotepliktig sektor innenlands er på opptil 4800 kroner per tonn CO2. Det tilsier en økning i bensinavgiftene på nesten ti kroner per liter. Det er lett å se for seg at en så høy avgift ville hatt en stor innvirkning på bilkjøringen, og at mange da ville kjøpt elbiler også uten avgiftsfordeler.

Det er derimot vanskeligere å se for seg at et avgiftshopp på ti kroner literen for bensin ville blitt godtatt av befolkningen eller vedtatt på Stortinget.

Hvis tilstrekkelig høye avgifter er politisk umulig, trengs det andre tiltak, som ikke er samfunnsøkonomisk optimale, for å nå klimamålene. I et notat for Civita har jeg foreslått å erstatte avgiftsfordelene med en støtteordning til kjøp av elbiler (og ladbare hybridbiler) som er knyttet til batterikapasiteten, som igjen henger nært sammen med merkostnaden ved elbiler.

Å knytte støtten til batteristørrelse sørger også for at bilene med lengst elektrisk rekkevidde og størst bruksnytte, og dermed størst mulighet til å erstatte fossile biler, får mest støtte. Det i motsetning til i dag der de dyreste og tyngste bilene støttes mest, uavhengig av klimaeffekt.

De fleste elbiler vil med den omleggingen komme likt eller noe bedre ut de første årene, mens ladbare hybridbiler stort sett vil bli dyrere. Totalkostnaden for staten kan bli opptil 1 mrd. kroner lavere enn dagens avgiftsfritak.

I en slik ordning bør støttesatsen trappes ned etter hvert som batterikostnaden blir lavere. Det gir en gradvis og forutsigbar utfasing av fordelene til elbiler i takt med at den teknologiske utviklingen gjør dem konkurransedyktige. Dagens situasjon er at avgiftsfritakene blir stadig dyrere etter hvert som salget av elbiler øker, og dyrere modeller (som får mer i momsfritak) kommer på markedet.

En slik ordning kan også bidra til elektrifisering av nyttekjøretøy. Moms betales kun av forbrukere og engangsavgiften er lavere for de fleste nyttekjøretøy, som gjør at dagens elbilpolitikk ikke treffer disse bilene, som i sum har utslipp lik en tredjedel av alle personbiler.

Å gi like incentiver til elektrifisering av denne delen av bilparken som de som rettes mot personbiler, gir en mer effektiv klimapolitikk.

Det samme gjelder for lastebiler, busser, traktorer og anleggsmaskiner. De slipper i sum ut nesten like mye CO2som personbilene, uten at de møtes med særlig andre tiltak enn avgifter, som dessverre er for lave til å gi store utslippskutt. Hvis man først skal støtte elektrifisering av kjøretøy, burde forskjellige typer behandles lik. Statens økonomiske handlingsrom er begrenset, som betyr at en likebehandling på tvers av kjøretøy vil kreve at elbiler støttes mindre enn i dag. Brede klimavirkemidler sørger for at utslippskuttene skjer først der de er billigst, og bidrar til nødvendig teknologiutvikling i flere markeder. Derfor vil en slik klimapolitikk være mer virkningsfull en dagens, selv om det gir noen færre elbiler.

En forkortet versjon av artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 3.4.18. Se også Riekeles’ notat:

https://www.civita.no/publikasjon/en-bedre-politikk-for-elbiler-og-lavutslippsbiler

Publisert: 19. juni 2023
Avgifter Elbiler
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Steinar Juel

Vrir på temaet

Vi kan være enige om at ingen i Civita har angrepet boligutleie som virksomhet og ment det er noe mindreverdig.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Steinar Juel

Tøv om boligutleie og skatt fra Eiendom Norge

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Ungdom, barn, verden, globus, havet, miljø, klimakrise
Mats Kirkebirkeland

Myten om norsk ungdoms annerledeshet

NRK går i «bekreftelsesfellen» når de skriver om ungdom og deres klimaengasjement og motstand mot norsk olje og gass. Det er en myte at norsk ungdom er så annerledes fra befolkningen for øvrig.
Politikk og samfunnKlima og miljø
klima
Lars Kolbeinstveit

Troen alene frelser oss ikke fra klimaendringene

Debatten om klimatiltak får for ofte en nærmest religiøs karakter.
Klima og miljø
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bjerksund og Schjelderup villeder

Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».
FormuesskattSkatt og avgifter
aksjer
Mathilde Fasting

Det har blitt dyrt å eie aksjer

Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.
Økonomi og velferdPersonskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo