SV og Rødt tror de sparer ved å forby profitt på velferd
Resultatet av et profittforbud kan fort bli mindre velferd. Da kan SVs prinsipper bli kostbare, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Publisert: 1. april 2017
SV vil stoppe eieres mulighet til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansiertes og vil i første omgang forby profitt i barnehager, barnevern og asylmottak.
Dette er ett av fem ufravikelige krav fra SV for å gå i regjering eller inngå en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet, dersom venstresiden vinner valget. SVs begrunnelse er at hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak.
Men kan SV garantere at det blir mer til barnehager, barnevern og asylmottak av å forby profitt, eller risikerer SV at det snarere blir mindre?
Resonnementet som ligger bak SVs krav, bør utforskes nærmere. For mener SV (og Rødt) at det ikke er noen forskjell på markedsøkonomi og planøkonomi? At resultatet blir omtrent det samme, enten varer og tjenester produseres av et offentlig monopol eller i et marked – eller at resultatet blir bedre, hvis det offentlige har monopol? Hvordan kan de i så fall dokumentere det?
Generelt er det i dag bred enighet om at markedsøkonomien er det beste økonomiske systemet vi kjenner, og at den har vært en helt nødvendig forutsetning for den enorme velstandsøkningen verden har sett de siste hundreårene. Uten markedsøkonomi blir det ingen velstand, og uten velstand blir det ingen velferd. Levestandarden er best der den økonomiske friheten er størst, som for eksempel i Norden.
Markedsøkonomiens kjerne er at den leder til innovasjon. Den får oss til å forsøke å gjøre noe bedre eller mer effektivt.
Men forutsetningen for at vi skal ønske å gjøre noe bedre, arbeide ekstra eller ta en større risiko, for eksempel ved å satse egne eller lånte penger, er at vi har en mulighet til å lykkes. Skal man være villig til å ta risikoen på å tape alt, må man også ha en mulighet til å få gevinst.
Grunnen til at markedsøkonomien har skapt så stor velstand, er at den ikke er et nullsumspill. Nullvekst ville innebære at vi ikke kunne gjøre noe bedre eller mer effektivt enn vi gjorde i fjor – men det gjør vi jo hele tiden.
Stadige forbedringer betyr at vi finner opp stadig smartere måter å arbeide og løse problemer på. Moderne velferdsteknologi, for eksempel, ville aldri sett dagens lys uten at markedsmekanismen fikk virke og kommersielle aktører turte å satse.
Mine avanserte linser er et resultat av forskning og innovasjon, prøving og feiling, som en enorm mengde kommersielle foretak står bak. Noen av dem tapte penger, mens andre sikkert har tjent veldig mye.
Et forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift enn vi ellers vil få.
Alle de pengene SV og Rødt tror de sparer ved å forby profitt, kan altså bli sløst bort, fordi tjenestene skal ytes av monopoler som er mindre utsatt for institusjonell læring, og som driver mindre effektivt. Ikke fordi menneskene er mindre effektive eller smarte, men fordi systemet ikke gir de samme incentivene til kontinuerlig forbedring.
Resultatet av et profittforbud kan fort bli mindre velferd. Da kan SVs prinsipper bli kostbare.
Innlegget er publisert hos Dagbladet 30.3.17.