Private i velferden

Private og offentlige sykehjem – igjen

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.

Steinar Juel

Publisert: 8. april 2022

Anders Kvale Havig og Brooke A. Hollisters svar til meg 2. april tolker jeg som en innrømmelse av at det ikke er så enkelt å overføre amerikanske erfaringer med private sykehjem på norske forhold, slik de gjorde i en kronikk 28. mars. Skal en bruke erfaringer fra et annet land, må en sannsynliggjøre at det er ganske sammenlignbare forhold.

Sykehjemmenes adferd påvirkes sterkt av reguleringene de er underlagt, av hvordan arbeidsmarkedet er organisert, og av om sykehjemmene er brukerfinansierte eller skattefinansierte. På alle disse områdene er det store forskjeller mellom Norge og USA.

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle. Det er mer data for dette i Sverige, og forholdene der ligner mer på de norske. I sum er erfaringene fra Sverige at de private kommersielle driver mer effektivt enn offentlige sykehjem, og at kvaliteten er cirka den samme. På noen kvalitetsindikatorer scorer kommersielle bedre enn offentlige, på andre, det som kalles strukturindikatorer, noe lavere. Havig og Hollister legger mest vekt på strukturindikatorene, som består av antall ansatte, deres utdannelse mv.

Når en driver en virksomhet, er hovedmålet å levere god kvalitet ved å bruke produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital på en mest mulig effektiv måte. Antall ansatte og antallet med et visst utdannelsesnivå er derfor ikke i seg selv noe godt mål på kvalitet. Mange ansatte kan være et tegn på ineffektiv drift.

En kollega i Civita har for eksempel funnet ut at vi i Norge har svært mange flere sykepleiere per innbyggere enn i Sverige. (Torstein Ulsrød: «Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?»). Under pandemien kom det også frem at kravet til antall intensivsykepleiere per intensivplass i Norge er rundt det dobbelte av i Sverige.

Det er høyst uklart om vi får mer igjen i form av bedre tjenester.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.4.22.

Relatert

Kristin Clemet

Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig

KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.

InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Den hellige norske organiseringen av kraftnettet

NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Regjeringens boligmelding – for mye og for lite

Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.

Boligpolitikk

Lars Peder Nordbakken

Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge

Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Maria Bakken

Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?

Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.

Bistand og utvikling