Pinlig avsporing om fremtidens velferd
Jeg tror helseminister Jan Christian Vestre vil betakke seg for de rådene han får fra Dagsavisen.
Publisert: 2. september 2024
I Norge har vi et svært omfattende offentlig finansiert velferdstilbud. Om lag 80 prosent av tjenestetilbudet drives i dag av det offentlige. Det er historisk sett mye.
Om lag 20 prosent drives av private, hvorav ca. 15 prosent av kommersielle og fem prosent av ideelle tjenestetilbydere.
Uansett hvem som driver og leverer tjenestene, er de offentlig finansiert og regulert. I den grad det kreves en egenbetaling, er altså prisen for brukerne akkurat den samme.
De senere år har de kommersielle tjenestetilbyderne blitt mer kontroversielle. Debatten startet med boken «Velferdsprofitørene», som ble utgitt på det venstreradikale forlaget Manifest i 2016.
Siden har det vært mye debatt, men dette står fast den dag i dag: Det er bred enighet om at målet er å tilby befolkningen gode og likeverdige velferdstjenester av høy kvalitet og på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
Samtidig er det faglig og politisk uenighet om hvorvidt de kommersielle velferdstilbyderne bidrar positivt eller negativt til å nå dette målet.
Jeg tror så å si alle må være enige om at de kommersielle aktørene har bidratt til mye positivt så langt:
- Vi ville aldri fått full barnehagedekning så raskt tidligere på 2000-tallet uten de private, kommersielle aktørene. Kanskje hadde vi ennå ikke hatt det.
- Vi ville aldri greid å håndtere den store flyktningestrømmen i 2015 – eller mottaket av de mange ukrainerne i dag – uten private, kommersielle asylmottak.
- Vi har heller aldri greid å tilby et like godt barnevern uten de private, kommersielle tilbyderne. Det ble krise da familieministeren prøvde.
Spørsmålet nå er om det er smart at de kommersielle aktørene også kan brukes i fremtiden?
Jeg er blant dem som mener at både de faglige og politiske argumentene taler for det. Jeg, og kolleger i Civita, har utgitt en rekke artikler og publikasjoner som drøfter og forklarer hvorfor vi mener det.
Vi er selvsagt ikke imot at også offentlige utvalg vurderer argumentene for og mot bruken av kommersielle tjenestetilbydere. Men da må mandatet og sammensetningen av utvalgene være fair og i tråd med utredningsinstruksen.
Det har ikke vært tilfellet for det såkalte Avkommersialiseringsutvalget, der til og med navnet indikerer hvor lukket mandatet var.
Helse-, omsorgs- og velferdssektoren i Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Behovene øker, og det er ikke nok arbeidskraft til å dekke alle. Vi har mye penger i Norge, men vi kan ikke bruke dem hvis vi ikke har arbeidskraft nok.
Skal vi greie å møte de store utfordringene, må vi øke arbeidstilbudet og produktiviteten – altså få mer igjen for hver krone som investeres i velferden.
Det kan skje på mange måter, men én god oppskrift er å tillate flere tilbydere – både offentlige, ideelle og kommersielle – og la dem konkurrere, inspirere og lære av hverandre. Det er mye som driver mennesker til å finne stadig bedre løsninger på et problem. En av dem er muligheten til å tjene penger.
Overskudd i en privat virksomhet som får nøyaktig like mye penger som en offentlig virksomhet, kan være en indikasjon på at den private virksomheten jukser og krymper kvaliteten. Men det kan også være en indikasjon på at den er mer innovativ og driver mer effektivt.
I Norge tyder alt på at det er det siste som er tilfellet, for eksempel når det gjelder barnehagene, for ellers ville ikke folk ha valgt å ha barna sine der. Norske private barnehager scorer best i Norden.
Det er pinlig å lese Dagsavisens kommentar (29. august) til denne viktige og interessante debatten. Kommentator Jo Moen Bredeveien drøfter ikke ett eneste argument. Men når helseminister Jan Christian Vestre nå velger å bruke både ideelle og kommersielle aktører for å redusere de lange helsekøene, er det, ifølge Bredeveien, fordi Vestre er «skuddredd».
Men så dum er selvsagt ikke Vestre.
Jeg tror han skjønner at det er nødvendig, og at han vil betakke seg for de «rådene» han får fra Dagsavisen.
Teksten er publisert i Dagsavisen 31.8.2024.
Relatert
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Velferdsstaten er et pyramidespill
Mer menneskelig kontakt krever nye tanker
Irrasjonalitet satt i system
