Velferdsstaten

Lang tradisjon for velferdsmiks

Kristin Clemet svarer SVs Marian Hussein.

Kristin Clemet

Publisert: 6. september 2023

Norge har lang tradisjon for bruk av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører av ulike velferdstjenester, skrev jeg i Aftenposten. 

Det mener Marian Hussein (SV) er feil. Jeg er uenig.

Ideelle organisasjoner la grunnlaget for dagens omfattende velferdsstat. Aktørene går flere hundre år tilbake i tid.

Velferdsstaten er mye yngre. Den begynte å se dagens lys på slutten av 1800-tallet, men den sterke utbyggingen har skjedd etter annen verdenskrig. Særlig på 1970- og 1980-tallet kom flere lovfestede rettigheter, og offentlig sektor har vokst sterkt.

Det har hele tiden vært et betydelig innslag av aktører som også har hatt et fortjenestemotiv. Syketransport og spesialisthelsetjenester kan spores langt tilbake i tid. Barnehager og fastleger er eksempler fra nyere tid.

Forholdet mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører har endret seg etter hvert. Sterk ekspansjon i offentlig ansvar, drift og regulering gjorde at mange ideelle aktører ikke lenger kunne henge med uten å ha en viss størrelse og mer profesjonell drift.

I dag står de private for ca. 20 prosent av det totale tjenestetilbudet, det offentlige for ca. 80 prosent. Andelen kommersielle og ideelle aktører varierer mellom sektorer. Innen barnehage er det mange kommersielle, mens de ideelle gjør seg mest gjeldende når det gjelder sykehjem.

Kommersielle og ideelle aktører kan ha ulike fortrinn, men de har én felles utfordring: Det offentlige stiller så strenge krav til driften for både kvalitet og effektivitet at det er vanskelig å overleve som liten aktør. Men fortsatt er det bare 20 prosent av barna som går i en barnehage som er eid av en av de fem store kjedene.

SV og Rødt har fått gjennomslag for å fase ut alle kommersielle aktører av all velferd. Det vil føre til at vi får et offentlig (nesten-)monopol. Det vil koste mer og føre til mindre innovasjon og lavere kvalitet på de offentlig finansierte velferdstjenestene. Dessverre.

Innlegget er publisert i Aftenposten 4.9.2023.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Regjeringens boligmelding – for mye og for lite

Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.

Boligpolitikk

Aslak Versto Storsletten

Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig

Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft

Aslak Versto Storsletten

Velferdsstaten er et pyramidespill

Skal vi bevare velferdsstaten slik vi kjenner den, må den reformeres.

VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdsstatens bærekraft

Lars Kolbeinstveit

Mer menneskelig kontakt krever nye tanker

Lars Kolbeinstveit svarer Steinar Mørk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester