Konspirasjonsteorier i sommervarmen
Når det skal være et likeverdig velferdstilbud, sier det seg selv at det blir begrenset daglig konkurranse mellom de ulike private og offentlige leverandørene. Private aktører er likevel i en annen situasjon enn offentlige. De kan miste oppdragene, og de kan gå konkurs.
Publisert: 29. juni 2020
Jurist og økonom Gøril Bjerkan hevder en kronikk 26. juni at debatten jeg innledet med professor Kalle Moene om privat og offentlig sektor 2. juni, var en del av en kommunikasjonsplan fra «høyresiden» knyttet til at regjeringen 23. juni lanserte «en stortingsmelding om private bidrag til innovasjon i offentlig sektor».
Slik jeg forstår Bjerkan, oppdaget hun den samordnede kommunikasjonen etter at Kristin Clemet «slengte seg på i replikkvekslingen» med Kalle Moene.
Vi kan alle bli litt svimeslåtte i sommervarmen, og for Gøril Bjerkan må det ha slått ut i en overdreven livlig fantasi. Jeg kjente ikke til at en slik melding skulle komme, og hverken jeg eller andre i Civita deltok i noen samordnet kommunikasjonsplan knyttet til den.
Det er også forunderlig at Bjerkan kan skrive at stortingsmeldingen er en «melding om private bidrag til innovasjon». Etter å ha skumlest sammendraget og innholdsfortegnelsen fremstår den som en melding som gir en bred drøfting av innovasjon i offentlig sektor.
Bjerkan har ikke sansen for private leverandører i det offentlige velferdstilbudet. Hun kaller slike leverandører for kvasi-private. Hun viser til at det ofte kan være vanskelig å få til god konkurranse når det offentlige inngår avtaler med private velferdsleverandører.
Når det skal være et likeverdig velferdstilbud, sier det seg selv at det blir begrenset daglig konkurranse mellom de ulike private og offentlige leverandørene. Private aktører er likevel i en annen situasjon enn offentlige. De kan miste oppdragene, og de kan gå konkurs.
De private får gjennomgående mindre betalt enn tilsvarende offentlige virksomheter, og de driver derfor gjennomgående billigere.
Brukerne av private velferdsleverandører, eller deres pårørende, er gjennomgående også noe mer tilfredse med tilbudet enn brukerne av de offentlige. Det forteller meg at private aktører har en viktig rolle å spille for at vi, som samfunn, skal få mer velferd for pengene.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 27.6.20.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
For raus same kva
