Hvordan ta livet av private barnehager
Hver barnehage må være eget rettssubjekt, og barnehager skal kunne låne bare fra finansinstitusjoner, foreslår Kunnskapsdepartementet. Forslagene bør skrinlegges. Steinar Juel i DN.
Publisert: 20. desember 2019
Den politiske striden om bruk av private leverandører i velferdssektoren har tiltatt, selv om private ofte driver både billigere og bedre enn det offentlige.
For å nå målet om full barnehagedekning var det bred politisk enighet om å slippe til private aktører da barnehageforliket ble inngått i 2003, noe som var svært vellykket. Enigheten om dette er i ferd med å smuldre opp, i hovedsak drevet frem av det kommunistiske partiet Rødt.
At Kunnskapsdepartementet i en borgerlig regjering som ønsker et mangfold av barnehager, i vår sendte på høring forslag som truer eksistensen til private barnehager, er imidlertid høyst overraskende. Viktige forslag i høringsnotatet er så svakt utredet av dette forhåpentlig er et arbeidsuhell. Jeg har i et Civita-notat som publiseres nå gått nærmere inn på tre av forslagene til Kunnskapsdepartementet.
Betalingen for de tjenestene private barnehager yter kommer dels fra foreldrene og dels fra kommunene. Hovedregelen er at kommunenes tilskudd per fulltidsplass skal tilsvare de kostnadene kommunene har til egne barnehager. Tilskuddene består av flere elementer som er ment å skulle dekke bestemte utgiftselementer.
Her begynner problemet.
Private barnehager har lavere pensjonskostnader enn de kommunale selv om nivået på pensjonene gjennomgående er minst like høyt. Pensjonstilskuddet fremstår derfor som «for høyt». Samtidig er det laget et system med nasjonale satser for dekking av kostnader til husleie eller bruk av egne bygninger. De satsene har en underlig struktur hvor eldre barnehager får langt mindre enn nye, og tilskuddene fremstår som for lave i forhold barnehagenes virkelige kapitalkostnader.
I høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet å redusere pensjonstilskuddet uten å vurdere barnehagenes samlede økonomiske situasjon. En enkel regnskapsanalyse vil vise at overskuddene vil barberes med 30 eller 100 prosent, avhengig av hvilket av høringsalternativene som skulle bli gjennomført. Om lag en tredjedel av de private barnehagene går allerede med underskudd. Gjennomføringen av bemanningsnormen gjør i tillegg at selskapenes resultater trolig blir svakere 2019 og 2020.
En reduksjon i pensjonstilskuddet uten at det samtidig gjøres noe med kapitaltilskuddet vil rive bort det økonomiske fundamentet for private barnehager i Norge.
Det er ikke ønskelig. Private barnehager driver billigere enn kommunale, og foreldretilfredsheten er minst like høy der som i kommunalt drevne barnehager.
Kunnskapsdepartementet foreslår også at hver enkelt barnehage skal organiseres som et eget rettssubjekt. For enkeltstående barnehager er dette uproblematisk, men for selskaper som driver flere barnehager er det fordyrende og styringsmessig kompliserende. I en høringsuttalelse fra Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder, anslås merkostnadene ved en slik organisering til 50-100.000 kroner per år per barnehage.
Høringsuttalelsen viser også til at kontrollmyndigheter kan få like god kvalitetssikret informasjon når barnehager er organisert som avdelinger i et selskap.
Kunnskapsdepartementet har selv ikke vurdert merkostnadene for barnehageselskapene.
Det tredje forslaget jeg ser på i Civita-notatet, er forslaget om at barnehageselskaper bare skal kunne ta opp lån i en finansinstitusjon, ikke internt i et konsern og ikke i obligasjonsmarkedet. Dette forslaget er basert på en utredning fra Gøril Bjerkan, hvor hun er bekymret for den høye gjeldsgraden til private barnehager. I utredningen teoretiserer hun om at det kan skyldes at barnehageselskaper tar opp lån med sikkerhet i fremtidig inntektsstrøm fra kommunene for å plassere kapitalen i verdipapirer med høyere risiko og forventet avkastning.
Bjerkan viser til adferden til de såkalte Terra-kommunene i forkant av finanskrisen i 2008.
Utredningen til Bjerkan er kjemisk fri for dokumentasjon, og hun er ikke inne på tanken om at den høye gjeldsgraden har sammenheng med at Husbanken tilbyr 100 prosent finansiering til private barnehager.
Bjerkans notat gir ikke grunnlag til å foreslå noe som helst.
Kunnskapsdepartements forslag til beslutningsgrunnlag er overraskende svakt, og bryter med statens utredningsinstruks fordi det ikke inneholder analyser av konsekvensene for berørte parter, her private barnehager.
Det er ingen skam å snu. Kunnskapsdepartementet bør skrinlegge forslagene om at hver barnehage må være et rettssubjekt og at barnehager kun skal kunne låne fra en finansinstitusjon. Så bør de sette ned en ekspertgruppe til å se på tilskuddsordningene i sammenheng.
Beslutningsgrunnlaget som foreligger nå er kort og godt for dårlig.
Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 18. desember 2019.