Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
Publisert: 23. oktober 2021
Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober . I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft.
Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene.
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
Hun bruker negative formuleringer når hun eksemplifiserer aktører som har gått til sak mot det offentlige. Erfaringen viser «at aktører ikke nøler med å bruke rettssystemet for å verne om sine verdier – herunder sine påstått berettigede forventninger om fremtidige verdier – som måtte ligge i en eksisterende regulering. Dette gjør de også når det er politisk vilje til å endre en regulering til det bedre for fellesskapet.»
Enten det er aktører innen barnehagesektoren, havbruksnæringen eller andre næringer har de selvsagt rett til å gå til sak når de mener forvaltningen opptrer feil i forhold til lov og forskrifter, også når eksisterende lover og forskrifter er under politisk debatt.
Det virker fortsatt som at Bjerkan mener dette er en uheldig side ved vårt rettssystem.
Innlegget var publisert i DN 21. oktober 2021.
Innlegg om «aktiv stat»: Så rettsstaten er problemet?
Relatert
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Bruker en analysemodell som ikke holder vann
