Fellesskapet trenger de private

Det er kombinasjonen av en svært velfungerende markedsøkonomi og effektive fellesløsninger som har gjort norsk økonomi til en av de mest produktive. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Kristin Clemet

Publisert: 29. april 2016

I et innlegg i Dagsavisen 21.4. argumenterte jeg for at private kan levere like gode velferdstjenester som det offentlige kan, og at det ikke er et problem at private går med overskudd og kan ta ut utbytte. I et svar skriver lederen i Rødt, Bjørnar Moxnes (22.4.), at alle velferdstjenester bør drives av kommunen, fordi det er «de effektive fellesløsningene som har bidratt til å gjøre norsk økonomi til en av de mest produktive i verden».

Etter min mening er det kombinasjonen av en svært velfungerende markedsøkonomi og effektive fellesløsninger som har gjort norsk økonomi til en av de mest produktive. Men fellesløsninger er mye mer enn velferdsproduksjon, og det er lite som tyder på at akkurat velferdsproduksjonen gir et viktig bidrag til produktiviteten. Tvert om er det mye mer som tyder på at vi bruker mer penger enn andre land gjør, uten at vi oppnår bedre resultater. Hvis Moxnes hadde hatt rett i at vi produserer velferdstjenester på en unikt effektiv måte i Norge, kunne det vært et argument mot å endre organiseringen. Men når det ikke er tilfellet, bør man prøve ut forskjellige driftsformer.

Odd Egil Rambøl skriver 26.4. at den eneste grunnen til at private vil delta, er ønsket om profitt. Men i så fall er det ikke mulig å forklare hvorfor private bedrifter i stort omfang bruker (av) overskuddet sitt til å investere mer, hvorfor så mange velger å gå inn i bransjer der fortjenestemarginene er lave, eller hvorfor så mange blir sosiale entreprenører. Deres drivkraft er å finne nye og bedre løsninger på viktige samfunnsområder, der velferdsstaten svikter. Hvis de lykkes, er muligheten til å gå med overskudd helt nødvendig for at de skal kunne videreutvikle og spre løsningene sine.

Rambøl påstår også at den eneste muligheten til å tjene penger i velferdssektoren er å redusere lønns- og pensjonskostnadene, men dette er ikke riktig. Vi både kan og må drive sykehjemmene smartere enn vi gjør i dag, dersom vi skal greie å finansiere «eldrebølgen». To muligheter er å satse mer på moderne teknologi og på et attraktivt arbeidsmiljø som kan redusere sykefraværet. For øvrig vinner ikke sykehjem anbud ved å tilby lave lønninger til sine ansatte. Det er først og fremst kvaliteten på tilbudet som avgjør om et privat sykehjem vinner et anbud.

Innlegget var publisert i Dagsavisen torsdag 28. april 2016.