Frykten for en rasjonell kommunestruktur

Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der, skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

Torstein Ulserød

Publisert: 12. april 2014

Av Torstein Ulserød, rådgiver i Civita.

Jan Davidsen har 9. april et innlegg i Klassekampen der han er kritisk til regjeringens varslede kommunereform. Davidsen savner den rødgrønne regjeringen, som nærmest garanterte at det ikke skulle gjennomføres reformer av betydning i offentlig sektor. Nå har vi en regjering som ønsker endringer, og det liker Davidsen dårlig.

Som tidligere leder i Fagforbundet har Davidsen i en årrekke kjempet iherdig mot, og i stor grad også lyktes med å blokkere, reformer i offentlig sektor. Sånn sett er det ingen overraskelse at Davidsen også er imot en kommunereform, og han ser ut til å være helt på linje med sin etterfølger i Fagforbundet, Mette Nord, som også har gått hardt ut mot forslaget til kommunereform.

Det er selvsagt ingen fasitsvar på hvordan kommunestrukturen bør være, eller hva som er en ideell kommunestørrelse. Og det er mye positivt å si om små kommuner. Men det er rart at Davidsen og Nord tilsynelatende ikke ser noen gode grunner til å gjøre noe med kommunestrukturen, som har vært tilnærmet uendret siden 1960-tallet.

Davidsen ser ut til å mene at det ikke er en oppgave for regjering og storting å mene noe som helst om hvordan kommunene skal organiseres. Det er udemokratisk og «styring ovenfra», skriver han. Men det er misvisende å omtale slik styring som «tvang», slik Davidsen gjør. Norge er ikke en føderalstat, det er ikke slik at Stortinget utleder sin makt fra «selvstendige» kommuner. Tvert imot, det er Stortingets oppgave å organisere og tildele myndighet til de to andre forvaltningsnivåene. Det er altså Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur.

Davidsens hovedankepunkt mot kommunesammenslåinger handler imidlertid om noe annet enn at han tydeligvis ønsker «utvikling av samfunnet nedenfra». Kommunereform er nemlig «markedstilpasning av offentlig sektor». Mette Nord har uttrykt det samme ved flere anledninger. Davidsen viser til Liv Signe Navarsete, som har sagt at høyresiden vil ha kommunesammenslåinger «for å gjøre kommunene til markeder for private selskaper». «Beviset» for at dette er den egentlige begrunnelsen for ønsket om reform, finner Davidsen i en uttalelse fra Petter Furulund i NHO Service, som har pekt på det selvsagte i at større kommuner kan gjøre det lettere å tjene penger på å drive velferdstjenester.

Det er neppe noen andre enn Jan Davidsen og Fagforbundet som for alvor tror at dette er en hovedbegrunnelse for sammenslåing av kommuner. Men argumentet om at vi bør fortsette å ha 428 kommuner for å forhindre at private aktører finner det attraktivt å selge velferdstjenester til kommunene, er interessant. Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra.

Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 12.4.14. Se også:

Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner

Den kommunale sektor er mer omfangsrik i Norge enn i de fleste andre europeiske land, uavhengig av om man ser på andelen av de offentlig ansatte som er sysselsatte i kommunen, hvor mye av det offentlige forbruk som skjer i kommunesektoren, eller hva slags oppgaver og ansvar kommunene er satt til å utføre.

Kommunesektorens størrelse må sees i sammenheng med en utvikling der man har innført et økende antall velferdsordninger som håndteres på kommunenivå. Kommunene sysselsetter omtrent en femtedel av arbeidsstyrken i Norge, og konsumerer betydelige deler av de offentlige utgiftene. En viktig problemstilling er imidlertid om kommunene er dimensjonerte for å håndtere oppgavene.

Danmark gjennomførte for få år siden en kommunereform som reduserte antallet kommuner drastisk, fra 270 til under 100. I Finland jobber politikerne i disse dager med å få på plass en runde med sammenslutning av kommuner. De fleste norske politikere har foreløpig ikke satt spørsmålet om kommunesammenslåing særlig høyt på dagsorden. Det er dessuten en ikke-sak for en regjering med tydelige sammenslutningsmotstandere som deltakere.

Denne Civita-rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare. Når Norge i dag har flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen, er det også viktig å se om vi kan lære av våre naboland eller om feil gjort der bør ha påvirkning på den norske debatten om kommunesammenslutning.

Last ned og les rapporten her: Kommunesammenslåing