Ikke få kronepanikk!
Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.
Publisert: 28. juli 2024
Kronesvekkelsen er et yndet tema nå i ferietiden. Det kan være lite annet å skrive om, og valutakursendringer påvirker prisen på ferieturene til utlandet. Professor emeritus Knut Anton Mork sier til DN 24. juli at kronesvekkelsen nå er et varsko for myndighetene, og mener Norges Bank nå bør forberede en renteøkning. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov er inne på det samme. Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Andreassen, skriver i en kronikk samme dag at Norge bør gjøre som danskene og knytte kronen til euroen. Han mener inflasjonsstyringen, med høy rente som nå, er ødeleggende for produksjonen, spesielt for byggenæringene.
Kronesvekkelsen de siste par ukene er ikke verre enn at kursen er tilbake på om lag samme nivå som i april/mai og i siste del av fjerde kvartal i fjor. Det er langt fra noen kronekollaps. Kronen er heller på et riktigere langsiktig nivå nå enn for noen år tilbake.
For å kunne ha langsiktig balanse i økonomien, kan ikke kostnadsnivået i Norge alltid være høyere enn i andre land. Kostnadsnivået i forhold til våre handelspartnere er nå tilbake på samme nivå som ved tusenårsskiftet, det vil si før oljeprisfallet i 2013.
Den flytende kronen har tjent oss vel. Styrkingen av kronen under oljeboomen bidro til mindre lønns- og prisvekst, og svekkelsen av kronen etter 2013 bidro til betydelige lavere arbeidsledighet enn tilfellet ville vært ellers. At kursen hopper noe opp og ned fra måned til måned, er slik det er med flytende valutakurser. Mange tilfeldigheter bidrar til det.
Ingen har noen gang for noen valuta klart å lage stabile forklaringsmodeller for valutakursen. Likevel utarbeider analytikere i valutamarkedet prognoser for kronekursutviklingen. Dette er prognoser de presenterer for kunder, og som de lager handelsstrategier på. Det er surt, og skaper frustrasjon, hvis kronekursen plutselig går en annen vei. Dette kan farge hvordan analytikere svarer media. Media burde gått mer etter hva analytikernes valutakursprognoser har vært, og i hvilken grad de snakker for sine egne posisjoner.
Norges Bank har utallige ganger forklart at banken ikke har noe mål for kronekursen, men at endringer i den påvirker inflasjonsutviklingen og dermed kan bidra til renteendringer. Slik er det fortsatt. Presset i norsk økonom er fortsatt høyt, hvor arbeidsgivere kjemper om de samme arbeidstagerne. Det er risiko for at renten kan ble hevet ytterligere ut på høsten eller vinteren, og da kan utviklingen i kronekursen være en av dråpene som bidrar. Men det blir for enkelt å fokusere så ensidig på valutakursen som det Mork og Hov synes å gjøre.
Det vil være en usedvanlig dårlig idé å følge Jan Andreassens forslag om å knytte kronen til euroen. Det er ikke bare å sette en verdi mot euroen og tro at kronen vil holde seg der av seg selv. Andreassen underslår konsekvensene av forslaget:
- Renten måtte blitt satt høyere når kronen som nå er under press nedover. Renten er nemlig hovedvirkemiddelet for å holde en valutakurs stabil på kortere sikt.
- Rammeverket for finanspolitikken måtte endres. Statsbudsjettenes innretning ville måttet bli hovedvirkemiddelet for å holde den innenlandske inflasjonen nede. Vi ville trolig ikke kunne brukt handlingsregelen for oljepengebruk på samme måten som i dag.
- Norsk økonomi er fortsatt sterkt preget av å være en petroleumsøkonomi. Så lenge det er tilfellet, trenger vi en flytende valutakurs som en buffer mot positive eller negative sjokk fra den sektoren.
Debatten Andreassen forsøker å reise bør legges død.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 26.7.2024.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
